Autistiske trekk i relasjon til lavere terskel for å rapportere endring og tendens til selv-korrigerende atferd?

Abstract

Den relativt nye HIPPEA teorien for autismespekterlidelse påstår at individer med autisme er karakterisert ved dårligere meta-læring. Denne teorien mener at det er en høye og ufleksible vektlegging av prediksjonsfeil som forårsaker denne dårlige meta-læringen ved at små og ubetydelig variasjon blir ansett som viktig og ikke tolket som å tilhøre en annen kategori. På bakgrunn av dette ble det hypotisert at individer med mer autistiske trekk ville ha en lavere terskel for å rapportere endring i the bunny task. Hvis dette var korrekt så kunne det påvirke tendens til selv-korrigerende atferd hos individer med høyere forekomst av autistiske trekk siden ny stimuli ikke ville blitt tolket i relasjon til tidligere informasjon. Derfor predikerte hypotese nummer to at det eksitere en korrelasjon mellom tendens til selv-korrigerende atferd og autistiske trekk i vårt utvalg(N = 344). Derimot ble det ikke funnet noen støtte for begge hypotesene. Disse resultatene kunne likevel ikke støtte konklusjonen om at en mulig økt tendens til å rapportere endring hos individer med mer autistiske trekk ikke kan påvirke deres tilbøyelighet til selv-korrigerende atferd, men de kan heller ikke bekrefte det heller. Derfor ble resultatene til hypotesene videre tolket opp mot sine respektive forskningsfelt. Resultatet fra hypotese en ser ut til å samsvare med andre funn som heller ikke fant evidens for en sammenheng mellom autistisk trekk og økt tilbøyelighet til å lære. Videre ble resultatene til hypotese to tolket som å kunne indikere mulige forskjeller mellom et ikke-klinisk og klinisk utvalg i tendens til selv-korrigering basert på eksiterende forskning. Dermed ble det konkludert at resultatene kunne belyse mulige atferdsmessige forskjeller mellom et klinisk og ikke-klinisk utvalg.