| dc.description.abstract | I senere tid har flere teorier foreslått at autistiske symptomer er knyttet til prediktive avvik, hvorav en teori har utpekt «kronisk høy presisjon for prediksjoner» som kjernen i den autistiske fenotypen (Van de Cruys et al., 2014). Prediksjonsfeil skyldes at det oppstår et gap mellom forventet utfall og faktisk utfall, som noen ganger skyldes naturlige variasjoner og andre ganger faktiske forandringer i omgivelsene. Normalutviklede individer ser ut til å skille forandringer fra støy ved å justere hvor mye de vektlegger prediksjonsfeilene sine ut fra hvor presise de antar at prediksjonene vil være. Dette bidrar til at prediksjonsfeil som skyldes støy ignoreres, mens prediksjonsfeil som skyldes forandring induserer læring. Dersom autistiske individer konstant forventer å predikere med svært høy presisjon, vil terskelen for å tolke prediksjonsfeilen som forandring være lavere. Derfor hypotetiserer jeg at dess høyere man scorer på autistiske trekk, dess mindre avvik kreves før man tolker avviket som en forandring. For å undersøke dette, gjennomførte 344 deltagere mellom 18 og 70 år en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen innebar en nyutviklet læringsoppgave kalt Bunny Task, som målte hvor stort avvik som krevdes før deltageren rapporterte en endring. I tillegg inkluderte det spørreskjemaet AQ-short for å måle autistiske trekk. Korrelasjonsanalysen viste ingen sammenheng mellom autistiske trekk og tilbøyelighet til å rapportere endring, noe som kontrasterer teorien om prediktive avvik ved autisme. Grunnet studiets begrensninger tolkes ikke resultatene som en avkreftelse av nevnt teori, men indikerer sammen med liknende studier at en videreutvikling av teorien for prediktive avvik ved autisme er berettiget. | |