Koronapandemiens innflytelse på breddefotballen

Abstract

Som et resultat av koronapandemien ble breddefotballen stoppet i en lengre periode for å hindre spredning av koronaviruset i befolkningen. Da fotballen åpnet ble det imidlertid satt strenge restriksjoner for spill og sosial omgang, inkludert garderoben, en arena hvor spillerne møtes sosialt før og etter trening og kamp. Masteroppgaven har som formål å belyse koronapandemiens innflytelse på breddefotballen. På bakgrunn av dette ønsker studien å se på betydningen av (1) garderoben og garderobekulturen, (2) sosiale sammenkomster utenfor fotballbanen, og (3) samhold og kultur for motivasjonen til spillerne under koronapandemien.

Gjennom en interaksjonistisk, fenomenologisk og abduktiv tilnærming har jeg i denne masteroppgaven gjennomført 10 kvalitative dybdeintervjuer på fotballspillere fra fem ulike klubber i Norsk Tipping-Ligaen. Studiens analysekapittel er kronologisk sortert etter fire hovedtemaer, fra fotballhverdagen før koronapandemien til sesongslutt 2021. Temaene favner (1) fotballhverdagen slik vi kjenner den fra før, (2) koronapandemiens innflytelse på fotballhverdagen, (3) gjenåpning, seriespill og tiden etter, og (4) hva man tenker kan skje dersom vi får en ny pandemi. Konseptet om garderobesamhold, som ble borte som følge av pandemien, ble trukket frem som et viktig begrep med spørsmål om hvor viktig garderoben, garderoberitualer, samhold, kultur, og sosiale sammenkomstene utenfor fotballbanen har vært for breddefotballspillernes motivasjon gjennom koronapandemien.

Gjennom min empiriske analyse viser breddefotballspillerne å flytte seg fra indre motivert, til i større grad å styres av integrert regulering. Motivasjonen synes derfor kontrollert i den forstand at spillerne gjennomførte aktiviteter for å oppnå noe, og ikke kun fordi aktiviteten var en glede i seg selv. Samholdet til lagkompisene viste seg å være den største motivasjonsfaktoren under koronapandemien, og en avgjørende faktor om hvorvidt spillerne fortsatte med fotball under og etter koronapandemien. Gruppementaliteten var sterk, hvor evnen til å stå sammen som lag og stole på hverandre var spesielt viktig. Videre ble nye vaner opparbeidet under koronapandemien, som for eksempel at spillerne sluttet å dusje etter trening. Etter koronapandemien synes de ulike vanene å være institusjonalisert i spillerne, som har resultert i at gamle ritualer brytes og at spillerne ikke lengre har klart å integrere nye spillere slik som før. Koronapandemien synes så og ha påvirket en viktig kilde til identitet, samhørighet og vennskap, hvor man som spiller har mistet stabile rammer og holdepunkter gjennom en periode som har vært ny og krevende for mange.

Due to the corona pandemic, “grassroots football” stopped for a long time to prevent the spread of the coronavirus in the population. When football reopened, however, strict restrictions were placed on games and socializing, including the access to the wardrobe, an arena where players meet socially before and after training and matches. The purpose of the master's thesis is to evaluate the corona pandemic's influence on “grassroots football”. Based on this, the study seeks to explore the importance of (1) the wardrobe and the wardrobe culture, (2) social gatherings outside the football field, and (3) unity and culture for the motivation of the players during the corona pandemic.

Through an interactionist, phenomenological and abductive approach, I have in this master's thesis conducted a qualitative in-depth interview of 10 football players from five different clubs in the Norwegian Tipping-League. The study's analysis chapter is chronologically sorted by four main themes, from everyday football before the corona pandemic to the end of the 2021. The themes embrace (1) everyday football as we know it before, (2) the corona pandemic's influence on everyday football, (3) reopening, league games and the time after, and (4) what to consider if we get a new pandemic. The concept of “wardrobe unity”, which disappeared as a result of the pandemic, was highlighted as an important concept with questions about how important the wardrobe, wardrobe rituals, unity, culture, and social gatherings outside the football field have been for the wide football players' motivation in the corona pandemic.

Through my empirical analysis, the wide football players moved from internally motivated, to a greater extent controlled by integrated regulation. The motivation therefore seems controlled in the sense that the players carried out activities to achieve something, and not just because the activity was a joy in itself. The unity of teammates was the biggest motivating factor during the pandemic, and a decisive factor in whether the players continued with football during and after the corona pandemic. The group-mentality was strong, where the ability to stand together as a team and trust each other was especially important. However, new habits were developed during the corona pandemic, such as that the players stopped showering after training. After the corona pandemic, the various habits seem to be institutionalized in the players, which has resulted in old rituals being broken and the players no longer being able to integrate new players as before. The corona pandemic seems to have affected an important source of identity, cohesion and friendship, where the player has lost the stable framework and points of reference through a period that has been new and demanding for many individuals.