Show simple item record

dc.contributor.advisorBjørkhaug, Hilde
dc.contributor.authorJohnsen, Lene Tryggestad
dc.date.accessioned2022-07-13T17:20:29Z
dc.date.available2022-07-13T17:20:29Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:104662308:64823431
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3005217
dc.description.abstractDyrevelferd er en samfunnsaktuell debatt det finnes flere tilnærminger til. En av tilnærmingene i denne debatten er hvordan man ser på dyr. Det finnes en antroposentrisk retning hvor man mener mennesker har rett til å bruke dyr til mat og klær, og det finnes en økosentrisk retning hvor man mener dyr ikke skal brukes av mennesker til slike ting. Denne oppgaven tar sikte på å undersøke om sosiale medier har konsekvenser for syn på dyr i mat- og klesproduksjon, og hvilke andre faktorer som eventuelt kan belyse dette. For å nærme meg problemstillingen «Hvilke konsekvenser har sosiale medier for syn på dyr i mat- og klesproduksjon?» og forskningsspørsmålet «Hvilke andre faktorer kan belyse syn på dyr i mat- og klesproduksjon?» har jeg anvendt kvantitative data fra et spørreskjema utformet av Sifo som en del av forskningsprosjektet GoodAnimal. Innsamlingen ble utført av Norsk Gallup og studiet har 2036 respondenter. Jeg har undersøkt hvordan respondentene forholder seg til sosiale medier sett i lys av teoretiske begreper som nettverksamfunn, algoritmer og ekkokammer. Andre faktorer som demografi, kosthold, holdninger til klima og andre kanaler har blitt diskutert i lys av tidligere forskning. Sosiale medier har en positiv statistisk sammenheng med dyresyn, men funnene viser at sosiale medier alene ikke gir nok forklaringskraft til holdningsdannelse. Analysene viser at sosiale medier får en svekket forklaringskraft når de andre faktorene blir lagt til. I tråd med tidligere forskning tyder også denne studien på at ekkokammer-metaforen er for simpel, og at man bør vurdere andre kanaler og faktorer slik som livsstil og demografi når man skal studere sosiale medier og ekkokamre. Dette studiet er et bidrag til forskningsfeltet som omhandler sosiale medier og ekkokamre. I tillegg er det et bidrag som kan hjelpe å tilrettelegge og tilpasse kommunikasjon om dyrevelferd, da studiet identifiserer hvilke kanaler som er foretrukket av mennesker som innehar forskjellige grader av økosentrisk og antroposentrisk dyresyn. Nøkkelord: Ekkokammer, algoritmer, nettverksamfunn, dyrevelferd, sosiale medier
dc.description.abstractAnimal welfare is a socially relevant debate for which there are several approaches. One approach in this debate is how we see animals. There is an anthropocentric direction where it is believed that humans have the right to use animals for food and clothing, and there is an ecocentric direction where it is believed that animals should not be used by humans for such things. This thesis aims to investigate whether social media has consequences for views on animals in food and clothing production, and what other factors may shed light on this. I have used quantitative data from a questionnaire designed by Sifo as part of the research project GoodAnimal to approach the main research question “What consequences does social media have for views on animals in food and clothing production?” and the second research question “What other factor can shed a light on views on animals in food and clothing production?”. The collection was conducted by Norsk Gallup, and the study has 2036 respondents. I have investigated how the respondents relate to social media in the light of theoretical concepts such as network societies, algorithms, and echo chambers. Other factors such as demographics, diet, attitudes towards climate and other channels have been discussed in the light of previous research. Social media has a positive statistical connection with animal views, but the findings show that social media alone does not provide enough explanatory power for attitude formation. The analyzes show that social media has a weakened explanatory power when the other factors are involved. In line with previous research, this study also suggests that the echo chamber metaphor is too simple, and that other channels and factors such as lifestyle and demography should be considered when studying social media and echo chambers. This study is a contribution to the field of research that deals with social media and echo chambers. In addition, there is a contribution that can help facilitate and adapt communication about animal welfare, as the study identifies which channels are preferred by people who hold different degrees of ecocentric and anthropocentric animal views. Keyword: Echo chamber, algorithm, network society, animal welfare, social media
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titlePolarisering i dyrevelferd - fører sosiale medier til sterkere holdninger?
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record