Topptrenere i norsk elitehåndball - Slik mener trenerne spillerutvikling i håndball bør foregå

Abstract

Håndball har blitt en stor idrett både i norsk og internasjonal målestokk. Dagens økende søkelys på suksess og prestasjoner har dermed gitt økt aktualitet til talentfulle utøvere. Formålet med denne oppgaven er å kartlegge hvordan åtte topptrenere i håndball forstår den komplekse hverdagen de selv er en del av. Oppgaven tar dermed utgangspunkt i følgende problemspørsmål; 1) Hvordan forstår trenerne talentbegrepet, og hvilke egenskaper og faktorer anses som viktige for å lykkes som seniorspiller på toppnivå? 2) Hvordan oppfatter trenerne viktigheten av talentutvikling, hvordan kan man utvikle utøveren best mulig og hvordan opplever de praktiseringen og suksessen til den norske modellen i håndball? 3) Hvordan oppfatter trenerne trenerrollen på toppnivå, hva er viktig for å lykkes som topptrener, og på hvilken måte påvirker trener-utøver-relasjonen trenerrollen og talentutviklingen? Studien benytter et kvalitativt design hvor datamaterialet baseres på åtte dybdeintervju. Trenerne er strategisk valgt da de imøtekommer krav om erfaring som trener på toppnivå, og de fleste har eller har hatt oppgaver som spillerutviklere i region- eller landslag. Trenerne har i gjennomsnitt 23,5 års erfaring som trenere, og har i tillegg god utdanning gjennom nasjonale og internasjonale trenerkurs. Av sentrale funn i studien understreker trenerne at det er vanskelig både å definere og identifisere et håndballtalent. Trenerne understreker at håndball er komplekst, med plass til en rekke ulike typer talenter, samt at det er umulig å forutsi hvem som blir best på sikt. De underbygger dermed viktigheten av å ha en brei tilnærming til talentbegrepet i både identifisering og utvikling av håndballspillere. Selv om de går bredt ut, er trenerne tydelige på at særlig to faktorer skiller seg ut som viktig for å lykkes som seniorspiller; X-faktor og motivasjon. Trenerne peker også på treneren som helt avgjørende i utvikling av utøvere. Her trekkes særlig kompetanse, dedikasjon og gode miljø frem som viktig. Bredden utpekes som viktig for å utvikle flere toppspillere, og trenerne må tilrettelegge for utvikling gjennom å skape glede, mestring og trygghet hos utøverne. Trenerrollen på toppnivå beskrives som svært kompleks med behov for brei kompetanse. Trenerne beskriver en rolle med mye hardt og varierende arbeid. De peker også på utfordringer som kontinuerlig prestasjonspress og vanskelige valg hvor de må skuffe utøvere. Dette virker dog som en naturlig del av jobben, og noe trenerne har lært seg å leve med. Trygghet i egen rolle samt å evne å koble av rollen vektlegges som viktig. En god trener-utøver-relasjon og generell sosial kompetanse anses av alle som en av de viktigste komponentene i trenerrollen, og kan også påvirke talentutviklingen av håndballspillere.

Handball has become a recognized sport in both Norwegian and international context. With a greater emphasis on success, finding and developing talented athletes has gained more attention in recent years. The main purpose of this study is to highlight how eight “top-coaches” in handball understand the complex universe they’re apart of each day. The study builds around the following three questions; 1) How does the coaches understand the term talent, and what characteristics are considered important to become successful as a senior top handball player? 2) How does the coaches perceive the importance of talent development, and how can one succeed with it, and how do they consider the Norwegian model for talent development? 3) How does the coaches consider and describe the coaching role on top-level, what is important to become successful, and in what way does the coach-athlete-relationship influence the coaching role and talent development? The study uses a qualitative design, and the data material is based on eight in-depth interviews. The coaches are strategically chosen as they accommodate certain criteria such as years of coaching experience. The majority has also had experience as talent developers either in their region or for different national teams. The coaches average 23,5 years of experience and have national or international education as coaches. The main findings in this study emphasizes that the coaches find it hard to define and identify “handball-talent”. The coaches clarify that handball is a complex sport with room for a lot of different types of talent, and that to predict future success is almost impossible. Because of this, the coaches emphasize the importance of a broad approach to talent, in identification, selection and developing processes. Even though they have a broad approach, the coaches identify two factors of particular importance to become successful as a senior handball player: “X-factor” and motivation. The coaches also point to the coach as decisive in talent development. Competence, dedication, and good environments was viewed as particularly important for achieving success in talent development. A broad range of players were also important to produce more top-players, and the coaches need to facilitate development through creating joy, the feeling of mastery and safety. The coaching role on top-level is described as complex, with the need for a broad range of competences. They also point at a role with variating work, and challenges such as constant pressure and difficult choices. However, this is considered as a natural part of their job and something they have learned to live with. A good coach-athlete relationship is emphasized as important for the coaching role in general and can also influence the success of developing handball players.