The effect of surveillance fishing on migrated distance of Atlantic salmon (Salmo salar L.) during the spawning period

Abstract

Atlantisk laks (Salmo salar L.) har blitt utsatt for et økende antall trusler de siste tiårene, noe som har ført til synkende bestander og til og med utryddelse av enkelte bestander. En av de største truslene er tilstedeværelse av rømt oppdrettslaks ved gyteplassene i elvene. Oppdrettslaksen kan gyte sammen med villaksen, noe som kan forårsake betydelige genetiske effekter for de ville bestandene. I arbeidet med å håndtere dette problemet kan vi utføre egne undersøkelser, som overvåkingsfiske, for å estimere mengden oppdrettslaks i gytebestanden. Disse undersøkelsene blir utført etter sportsfiskeperioden, og derfor nærmere gyting. Effekten av å bli fanget og satt ut har vist seg å endre kortsiktig atferd til laks etter utsetting, mens langtidseffekter ikke har blitt påvist. Det faktum at overvåkingsfiske utføres mye nærmere gyting kan føre til atferdseffekter som påvirker reproduksjonssuksessen til laksen. I denne studien undersøkte jeg den migrerte avstanden til atlantisk laks fanget i Orkla (n = 74) i perioden 11 oktober til 31 oktober 2021 ved hjelp av radiotelemetri. Laksen ble delt inn i to grupper, de fanget på sommeren (kontroll), og de fanget på høsten under overvåkningsfisket (eksperiment). Sommer- og høstgruppen av laks beveget seg henholdsvis i gjennomsnitt 11,9 kilometer og 12,6 kilometer (median; 6,5 og 7,8 kilometer) totalt, og 0.75 kilometer og 0.70 kilometer per dag i perioden 11 oktober – 31 oktober 2021, noe som ikke indikerer langtidseffekter fra overvåkingsfisket. Lange nedstrøms bevegelser over 10 kilometer mellom peileintervallet på 2 dager ble observert hos 10 forskjellige atlantiske lakser (16 %), hvor fire individer ble fanget sent i overvåkingsperioden. Disse resultatene kan indikere en effekt fra overvåkingsfiske, der fisken var for utmattet fra fang og slipp til å delta i gytingen. Fra denne observasjonen bør overvåkingsfisket stanses mer enn to uker før antatt gyteperiode, for å gi fisken en tilstrekkelig lang periode for restitusjon etter fang og slipp. Den totale dødeligheten av vill atlantisk laks fra overvåkingsfiske var 9,3 %, noe som må anses som en alvorlig negativ konsekvens av disse undersøkelsene. Den estimerte andelen oppdrettslaks i elva fra denne studien var 8,3 %, hvor all oppdrettslaks ble korrekt identifisert og avlivet. Av den merkede laksen gikk 18 % opp i en av mange sideelver til Orkla i løpet av peileperioden, noe som tilsier at det også bør drives overvåkingsfiske i disse mindre vassdragene for å estimere mengden oppdrettslaks representert i gytebestanden på en mest mulig representativ måte.

Atlantic salmon (Salmo salar L.) have been subject to an increasing number of threats over the last decades, which have led to declining populations and even some populations being extirpated. One of the greatest threats is the presence of escaped farmed salmon at the spawning grounds in the native rivers. The farmed salmon can successfully interbreed with the wild salmon, which has been shown to cause significant genetic outbreeding effects to the wild populations. In the effort to handle this problem, designated surveillance fishing surveys can be performed to estimate the proportion of farmed salmon represented in the spawning stock. These surveys take place after the recreational fishing period, and therefore closer upon spawning. The effect of being caught and released (C&R) has been shown to alter the short-term behaviour of salmon after release, but no long-term effects have been identified. However, the fact that surveillance fisheries are conducted much closer upon spawning could lead to behavioural effects that influence the reproductive success of the C&R salmon. To test this, the migrated distance of Atlantic salmon caught in the river Orkla (n = 74) were tracked by use of radiotelemetry. One group was tagged during the regular fishing season in the summer, while one was tagged during the autumn surveillance fishing. The results showed that the summer and autumn group of salmon moved on average respectively 11.9 kilometres and 12.6 kilometres (median; 6.5 and 7.8 kilometres) in total accumulated absolute distance, and 0.75 kilometres and 0.70 kilometres per day during the period 11 October – 31 October 2021. This indicate that there were no long-term effects from surveillance fishing. Long downstream movements (>10 kilometres) between two consecutive tracking days were observed in ten different Atlantic salmon (16%), where four of the individuals were C&R late in the surveillance period. Stressors from C&R too close upon the spawning period could have caused these long downstream movements and possible no participation in the spawning. Based on this observation, it is suggested that surveillance fishing should be stopped more than two weeks before the assumed spawning period, to provide a sufficiently long period for recovery after C&R. The total mortality of wild Atlantic salmon from surveillance fishing was 9.3%, which must be considered a significant negative consequence of these surveys. The proportion of farmed salmon captured was 8.3% of all captured salmon, which is defined as a medium proportion based on government standards. Out of the tagged salmon, 18% entered one of many tributaries to Orkla river during the tracking period, which indicate that surveillance fishing should also be conducted in these smaller watercourses to get a best possible estimation of the proportion of farmed salmon represented in the spawning stock.