Elektroniske multidosedispensere hos eldre hjemmeboende - Hvordan kan sykepleiere bidra til å ivareta pasientsikkerhet og brukermedvirkning?

Abstract

Bakgrunn: Det er estimert at omkring 50% av eldre har en utilfredsstillende medikamentell etterlevelse. Det kan blant annet føre til suboptimal behandlingsrespons, tilbakefall av sykdom, økt sykelighet, økt dødelighet, uønskede medikamentelle hendelser, uplanlagte sykehusinnleggelser, økt behov for helsetjenester og/eller økte helsekostnader. Mange uheldige konsekvenser kan likevel unngås dersom det blir iverksatt hensiktsmessige tiltak for å redusere risikofaktorer. Elektronisk multidosedispenser (EMD) er et av mange tiltak som potensielt kan bedre etterlevelsen og som benyttes i stadig økende grad.

Hensikt: Sykepleiere har en sentral rolle knyttet til å vurdere risiko og iverksette etterlevelses-fremmende tiltak. Studiens hensikt er å undersøke hvordan sykepleier kan bidra til å ivareta pasientsikkerhet og brukermedvirkning relatert til EMD hos eldre hjemmeboende.

Metode: Bacheloroppgaven er gjennomført som litteraturstudie. Datamaterialet (4 kvalitative studier og 1 “mixed method” studie) er analysert med utgangspunkt i Aveyard (2019) sin metode for tematisk analyse.

Resultat: Et hovedtema (risikofaktorer) og fire undertemaer (individuell tilpasning, tverrfaglig samarbeid, kompetanse og organisatoriske forhold) ble identifisert i artikkelanalysen. Temaene belyser ulike forhold eller tilnærmingsmetoder som er relevant for sykepleieres rolle i ivaretakelse av pasientsikkerhet og brukermedvirkning knyttet til elektronisk multidosedispenser (EMD).

Konklusjon: Behov for individuelle tilpasninger når det gjelder informasjon, opplæring og medvirkning er svært fremtredende hos pasientgruppen. Pårørendeinvolvering bør skje helt og holdent på brukerens premisser, og bør ikke foregå som en standardprosedyre. Mangelfull opplæring, mangelfull digital kompetanse og liten mulighet til å medvirke tyder videre på at eldre er i risiko for å få et dårligere tilbud. Sykepleiere må finne nye måter å utøve sitt kliniske skjønn på, da sykepleiere trolig vil miste en betydelig andel av de tradisjonelle observasjonsmulighetene. Samtidig truer sannsynligvis produktivitets- og effektivitetsmål sykepleieres mulighet til å utføre faglig forsvarlig sykepleie. Ettersom forskningsområdet er preget av et begrenset forskningsgrunnlag, avdekket litteraturstudien også en rekke områder videre forskning bør rettes mot.

Background: It is estimated that approximately 50% of elderly are medicamentally non-adherent. This could lead to suboptimal treatment response, recurrence of illness, increased morbidity, increased mortality, adverse drug events, unplanned hospitalisations, increased need for healthcare services as well as increased healthcare costs. However, many of these unfortunate consequences can be avoided if appropriate measures to reduce risk factors are implemented. Automated multi-dose dispensers are utilized increasingly, and it is one of many measures that potentially could improve adherence.

Purpose: Nurses play an essential role in assessing risk and implementing adherence-promoting measures. The study aims to explore how nurses can contribute to maintaining patient safety and user involvement related to ADDs in home-dwelling elderly.

Method: The bachelor thesis is a literature study. The data material (4 qualitative studies and 1 mixed-method study) is analyzed based on Aveyard’s (2019) method for thematic analysis.

Results: One main theme (risk factors) and four sub-themes (individual adaptation, interdisciplinary collaboration, competency, and organizational conditions) was identified in the article analysis. The themes enlighten various approaches relevant to nurses’ role in maintaining patient safety and user involvement regarding automated multi-dose dispensers.

Conclusion: The need for individual adaptation in regard to information, training and complicity is highly prominent in the patient group. Next-of-kin involvement should only occur according to the user’s own terms, and should not be a standard procedure. Lack of training, lack of digital competency and limited user involvement imply that the elderly pose the risk of receiving inferior healthcare services. Nurses need to find new ways to practice their clinical judgment due to a likely reduction in traditional observation possibilities. Simultaneously, the productivity and efficiency efforts will likely threaten nurses’ ability to practice professionally sound nursing. Since the research area is characterized by limited research, the study revealed numerous areas which future research should be directed towards.