Variation in Cognitive Control and Cardiac Autonomic Reactivity Among Children with Internalizing Problems. Implications for the Understanding and Treatment of Internalizing Disorders

Abstract

Norsk sammedrag Variasjon i kroppslig aktivering blant barn med internaliserende vansker

Individer med internaliserende vansker, som omfatter symptomer på angst og depresjon, viser stor variasjon i kroppslig aktivering i møte med stress. Individuelle forskjeller i kognitiv kontroll, eller evnen til kontrollere oppmerksomhet og impulser, er tidligere foreslått som en forklaring på denne variasjonen. Engstelige individer med bedre kognitiv kontroll kan lettere bruke kognitive unngåelsesstrategier og flytte fokus fra det som vekker ubehag slik at kroppslig aktivering minker. Et sentralt poeng er at både minket og økt aktivering kan indikere ulike problemopprettholdende prosesser. Kunnskap om disse prosessene kan bidra til å utvide vår forståelse av internaliserende vansker. Avhandlingen undersøker hypotesen om kognitiv kontroll i to ulike utvalg.

I den første studien målte vi foreldrerapportert kognitiv kontroll og kroppslig aktivering i respons til et trist filmklipp hos 9-13 år gamle barn. Tjueni barn hadde internaliserende vansker og tjuefem hadde ingen vansker (kontrollgruppe). Barn med vansker fikk tilbud om tidsavgrenset intersubjektiv barneterapi. Begge gruppene gjennomførte målingene på nytt etter at terapien var avsluttet. Kroppslig aktivering ble vurdert ved hjelp av mål på hvordan det autonome nervesystemet påvirker hjertet. Hjerteratevariabilitet og pre-ejeksjonsperiode indikerer henholdsvis parasympatisk (minket aktivering) og sympatisk (økt aktivering) påvirkning på hjertet. Målene er basert på elektrokardiografi og impedanskardiografi. I den andre studien undersøkte vi foreldrerapportert kognitiv kontroll, angstsymptomer og hjerteratevariabilitet i respons til stress blant 262 6-åringer fra prosjektet Tidlig trygg i Trondheim.

Resultater fra begge studiene støtter hypotesen om kognitiv kontroll. Barn med internaliserende vansker viste mindre kroppslig aktivering dersom de hadde høyere kognitiv kontroll, og mer kroppslig aktivering dersom de hadde lavere kognitiv kontroll. Etter pasientene i den første studien hadde mottatt tidsavgrenset intersubjektiv barneterapi var kroppslig aktivering (sympatisk reaktivitet) i pasientgruppen ikke lenger forskjellig fra kontrollgruppen. Denne endringen blant pasientene var forbundet med en reduksjon i internaliserende vansker. Funnene indikerer at variasjon i kroppslig aktivering blant individer med internaliserende vansker kan være forbundet med ulik evne til å bruke kognitive unngåelsesstrategier i møte med stress. Både forhøyet og dempet kroppslig aktivering kan imidlertid indikere prosesser hvor individer er for mentalt opptatt til å engasjere seg i det som skjer i omgivelsene. Da er det en risiko for at problemene opprettholdes fordi korrigerende informasjon fra egne følelser og omgivelser kan gå tapt. I psykoterapi kan det derfor være hensiktsmessig å tilpasse behandlingen til begge uttrykkene.

English summary Variation in bodily arousal among children with internalizing problems Individuals with internalizing symptoms, which include symptoms of anxiety and depression, show variation in bodily arousal in response to stress. Individual differences in cognitive control, the ability to control attention and impulses, have previously been suggested to explain this variation. Anxious individuals with higher cognitive control can more easily employ cognitive avoidance strategies and shift focus from unpleasant internal sensations, which reduces bodily arousal. Importantly, both higher and lower levels of bodily arousal might indicate processes that maintain internalizing problems. Knowledge about these processes could contribute to broadening our understanding of internalizing problems. The thesis investigates the cognitive control hypothesis in two different samples.

The first study measured parent-reported cognitive control and bodily arousal in response to a sad film clip in children aged 9-13 years. Twenty-nine children had internalizing problems, and twenty-five had no problems (control group). Children with internalizing problems received time-limited intersubjective child therapy. Both groups were assessed on the same measures after treatment. Bodily arousal was measured by utilizing measures of autonomic nervous system control of the heart. Heart rate variability and pre-ejection period indicate parasympathetic (decreased arousal) and sympathetic (increased arousal) control of the heart, respectively. The measures are based on electrocardiography and impedance cardiography. The second study measured parent-reported cognitive control, anxiety symptoms, and heart rate variability in 262 six-year-olds from the Trondheim Early Secure Study.

Results from both studies supported the cognitive control hypothesis. Children with internalizing problems showed less bodily arousal if they had higher levels of cognitive control and more bodily arousal if they had lower levels of cognitive control. After patients in the first study had received time-limited intersubjective child therapy, they no longer differed from the control group on measures of bodily arousal (sympathetic reactivity). This change was associated with a decrease in internalizing symptoms. The results indicate that variation in bodily arousal among individuals with internalizing problems could be related to individual differences in the ability to utilize cognitive avoidance strategies in response to stress. However, both higher and lower levels of bodily arousal might indicate processes where individuals are too mentally preoccupied to engage with their surroundings. Hence, both processes could maintain internalizing problems because corrective information from feelings and the environment could be lost. Therefore, psychotherapeutic treatment should be adjusted to both expressions.