Levendetransport av sjøkreps

Abstract

Det har i samarbeid med Møreforsking AS blitt forsket på levendetransport av sjøkreps over en periode på 20 dager. Møreforsking er videre en del av et større prosjekt i samarbeid med Norway King Crab AS, om å finne en mer miljøvennlig transportløsning. Forsøket ble gjennomført på våtlabben til Møreforsking på Atlanterhavsparken i Ålesund og på laboratoriet deres på Norsk Maritimt Kompetansesenter.

For å se om det kan være en mulighet å frakte fersk sjøkreps ved hjelp av våttransport, har det blitt tatt flere prøver (vedlegg 1). Det ble undersøkt om død sjøkreps i resirkulert vann kunne gi økt bakteriologisk aktivitet, og eventuelt om endringer i vannmiljøet kunne være ugunstig for sjøkrepsen. Ved å se på vitaliteten til sjøkrepsen, ble det undersøkt om død sjøkreps kunne påvirke overlevelsen til de levende sjøkrepsene som levde i samme vannmiljø, samt om den døde sjøkrepsen påvirket spisekvaliteten.

I forsøket ble 20 sjøkreps plassert i en tank (total fordeling var 6 tanker à 20 sjøkreps, to kontroll og fire RSW-tanker). I to av RSW-tankene ble det fra start av simulert 5% dødelighet. Det ble benyttet tre ulike behandlinger; røktet, urøktet og kontrolltanker. Til slutt i forsøket ble all sjøkreps avlivet ved hjelp av elektrisk støt og det ble gjennomført en sensorisk analyse av Møreforsking.

Resultatet viser at det er mulig å benytte våttransport for å transportere sjøkreps. Det overordnede målet om å finne en mer miljøvennlig transportløsning for fersk sjømat er oppnådd. Det konkluderes derfor med at det er fullt mulig å nå ut med fersk, levende sjømat til konsumenter i flere land.

In cooperation with Møreforsking AS, research has been conducted out on The Live Transport of Crayfish over a period of 20 days. Further, Møreforsking is part of a larger researchproject in collaboration with Norway King Crab AS to find a more environmentally friendly transport solution. The experiment was conducted at the wet lab of Møreforsking at the Atlantic Park in Ålesund and in their laboratory at Norwegian Maritime Competence Center.

To see if there could be an opportunity to transport fresh crayfish using wet transport, several samples was taken (Appendix 1). The experiment investigated whether dead crayfish in recycled water would lead to increased bacteriological activity, and if such changes in the aquatic environment would be unfavorable to the crayfish. By examining the vitality of the crayfish, it was researched whether the dead crayfish affected the survival rate and eating quality of the live crayfish living in this aquatic environment. In the experiment, 20 crayfish were distributed in each of six tanks, and in two of the RSW tanks a dead crayfish (5% mortality) was inserted. Hence three different treatment methods; smoked, clocked and control tanks. At the end of the experiment, all the crayfish were killed by electric shock, and a sensory analysis were conducted by Møreforsking.

The result of this experiment shows that the use of wet transport is a good and sustainable way to transporting crayfish. The overall goal of finding a more environmentally friendly transport solution for fresh seafood has been achieved. Thus, it is concluded that export of fresh, live seafood through wet transportation is possible, and would reach consumers in several countries.