Digitalisering, Kyborger og Lurendreiere En kvalitativ studie om re-domestiseringen av kunnskapsarbeideres arbeidsliv etter korona

Abstract

Denne oppgaven har som hensikt å undersøke på hvilken måte bruken av hjemmekontor og digitale møter implementeres, utvikles og endres, når premissene for bruk skifter fra påtvunget til valgfritt bruk, og hvordan kunnskapsarbeiderne forstår fordelene og konsekvensene av videre bruk av hjemmekontor og digitale møter. Gjennom et brukerperspektiv ser oppgaven nærmere på hvordan hjemmekontoret og digitale møter brukes av to utvalgte grupper med kunnskapsarbeidere. Metodisk tilnærming som er blitt brukt i masteroppgaven er fokusgruppeintervju. STS-perspektivene som er blitt brukt for å undersøke oppgavens problemstilling nærmere, er domestisering, re-domestisering, script, samt Donna Haraways metaforiske og analytiske figurer Kyborg og Lurendreier.

Hjemmekontor og digitale møter ble etter mars 2020 pålagte praksiser for en stor andel av den yrkesaktive befolkningen i Norge, deriblant kunnskapsarbeiderne. Denne masteroppgaven viser hvordan kontekst påvirker forståelse av bruk. Da bruk av hjemmekontor og digitale møter ble en pålagt praksis, grunnet smittevern, fikk brukerforståelsen en negativ tone. Når restriksjonene forsvant, sto kunnskapsarbeideren igjen med flere valg: Jobbe fra kontoret eller hjemmet? Tar vi jobbmøtet digitalt, fysisk eller hybrid? Bruk av praksisene ble da mer et gode, og fleksibilitet og autonomi var fristelsene videreføring av hjemmekontoret og digitale møter lokket med. Re-domestiseringen er en kaotisk og kompleks prosess. Gjennom Kyborgen og Lurendreieren belyser denne oppgaven prosessene som ligger i re-domestiseringen av praksisene, på en måte som imøtegår teknologideterminisme.

Det digitale muliggjorde deltakelse på jobbmøter uten fysisk tilstedeværelse, og bruken av digitale møteplattformer, som Microsoft Teams, brakte med seg et forhandlingsdilemma. Plattformenes utforming legger til rette for effektiv og konkret jobbprat i det digitale møterommet, mens kaffe- og lunsjprat samt tilfeldige og «spontane» samtaler i gangen, eller før og etter jobbmøtet, faller vekk. I analysen blir ytterligere to dilemmaer ved re-domestiseringen belyst - gjennom kyborgens ødeleggende og endrende karakter. Det første dilemmaet er knyttet til to ulike problematikker om grensesetting: mellom jobb og fritid samt muligheten til å jobbe hjemmefra selv om man er syk. Et tredje dilemma, som kjennetegner det nye arbeidslivet, er tilknyttet en behovskonflikt mellom individet og kollektivet. Muligheten for et mer inkluderende arbeidsliv med bruk av hjemmekontor og digitale møter må veies opp mot kontoret og arbeidsplassen som et møtepunkt for sosialisering og tilhørighet.

This thesis aims to study how home office and digital meetings are implemented, developed and changed, when the premises for use change from forced to optional, and how knowledge workers understand the benefits and consequences of further use of home office and digital meetings. From a user perspective, the thesis takes a closer look at how two selected groups of knowledge workers use the home office and digital meetings. The methodological approach for this thesis is focus group interviews. The STS perspective that has been used to examine the thesis issue are domestication, re-domestication, script, and Donna Haraway's metaphorical and analytical figures of Cyborg and Trickster.

This thesis shows how context affects the understanding of use. When home offices and digital meetings became an obligatory practice, due to corona restrictions, the knowledge workers' approach to those practices took on a negative tone. When the restrictions vanished, the tone changed, and the knowledge worker was left with several choices: Work from the office or home? Do we take the job meeting digitally, physically, or hybrid? Flexibility and autonomy were the two factors that made the knowledge worker wish to continue the practices. Re-domestication is a chaotic and complex process. With Cyborgs and Tricksters, the methods of re-domesticating, the home office, and digital meetings were used to counteract technology determinism.

A digital meeting allows the worker to participate in job-related meetings without a physical presence. The use of digital platforms, such as Microsoft Teams, brought a negotiation dilemma. The design of the platforms facilitates efficient and concrete job talk in the digital meeting room. In contrast, the small talks during coffee and lunch breaks and "spontaneous" conversations in the hallway and socializing before and after the job meeting fell away. In the analysis, two further dilemmas connected to the re-domestication process are hilted through the destructive and changing nature of the cyborg. The first dilemma is related to two different issues regarding setting boundaries: between work and home and the opportunity to work from a digital device when you are sick. A third dilemma was about a conflict of needs between the individual and the collective. It was a dilemma between an inclusive workplace with the use of home offices and digital meetings versus the physical office as a meeting point for socialization and inclusion.