Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAas, Lisbeth Kjelsrud
dc.contributor.authorHåvelsrud, Inger Lise
dc.contributor.authorNygård, Thea Marie Løvlien
dc.contributor.authorSelboe, Hanne Strickert
dc.contributor.authorSteen, Ingrid
dc.date.accessioned2022-07-12T17:19:38Z
dc.date.available2022-07-12T17:19:38Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:106262086:112059523
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3004810
dc.description.abstractBakgrunn: I overkant av 600 mennesker begår selvmord i Norge hvert år. Selvmord er blant de største helseutfordringene i vår tid. Hvert selvmord fører til at omtrent ti personer kategoriseres som etterlatte. Som sykepleier kan man møte voksne etterlatte i de aller fleste helsetjenester. Hensikt: Undersøke om sykepleiere kan være en ressurs i møte med etterlatte ved selvmord i nær relasjon. Metode: Dette er en litteraturstudie basert på seks forskningsartikler, hvor av fire har en kvalitativ metode, en bruker en mixed-method og en er en systematisk litteraturstudie. Resultat: Etterlatte opplever en altoppslukende sorg preget av flere kompleksiteter. Stigmatisering fra nærmiljøet, men også helsepersonell, står fortsatt sterkt. De etterlatte har et stort behov for informasjon, emosjonell støtte og praktisk hjelp fra både helsepersonell og nære relasjoner i tiden etter selvmordet. Konklusjon: Sykepleiere kan være en ressurs i møte med etterlatte ved selvmord. Dette krever at sykepleiere innehar god kunnskap og kompetanse om selvmord, sorg og kriser. En sykepleier kan bidra til at etterlatte får god informasjon, tilby samtaler og ha en koordinerende rolle overfor den etterlatte. Sykepleiere kan også bidra til å bryte med stigmaet rundt selvmord ved å oppfordre til åpenhet. På bakgrunn av funn i denne oppgaven anses som tungtveiende at selvmord og etterlatte bør i større grad bli inkludert som en del av pensum i sykepleierutdanningen.
dc.description.abstractBackground: Suicide is a major public health concern, and each year approximately 600 Norwegians commit suicide. For every suicide, roughly 10 people grieve their death. Nurses may encounter adult suicide bereaved survivors (SBS) in all services within the health care sector. Purpose: Explore and investigate if the nurse can be an asset for SBS. Method: A literature study based on six articles, whereas four qualitative, one mixed-method and one systematic review. Results: Adult SBS experience an all-consuming grief, including several other factors that have a massive impact in the aftermath of suicide. Findings show that suicide bereaved still experience a great deal of social stigma from both their surroundings and in fact health care workers. The SBS need for information, emotional support and practical help from healthcare workers, peers and family in the aftermath is highlighted throughout the study. Conclusion: Nurses can be an asset to SBS. This implies that the nurse possesses a great deal of knowledge about suicide, grief and crises in advance. The nurse can be an asset in the aftermath in forms of giving extensive information to SBS, offer conversations and coordinate on behalf of the bereaved. In meeting with the bereaved, the nurse may help break the stigma by encouraging openness. Based on these findings, it is considered weighty that suicide and SBS are included as a part of the curriculum when educating nurses.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleSykepleiere i møte med etterlatte ved selvmord i nær relasjon
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel