En studie av kultur og tilfredshet med infrastruktur sin evne til å predikere fotgjengeratferd

Abstract

Skader og dødsfall blant fotgjengere er et verdensomspennende problem der utviklingsland kommer dårligst ut. Forskning på fotgjengeratferd har som mål å undersøke og forstå de psykologiske faktorer som spiller inn i denne statistikken. Land i Midtøsten er blant dem som er spesielt utsatt for skader og dødsfall i trafikken, så studien har som mål å undersøke om kultur og tilfredshet med infrastruktur kan predikere fotgjengeratferd i Tyrkia og Iran. Ettersom oppgaven bruker et datasett som har vært brukt i utallige bacheloroppgaver tidligere, har det også vært et mål å undersøke noe andre ikke har gjort. Her er tilfredshet med infrastruktur relevant. Tidligere forskning viser at kultur kan ha både positiv og negativ assosiasjon med fotgjengersikkerhet. Forskjellige dimensjoner innenfor kultur skårer forskjellig i sammenheng med fotgjengeratferd. Tilfredshet med infrastruktur har vist seg å være en signifikant kontrollvariabel i tidligere forskning.

Oppgaven brukte et datasett som allerede hadde samlet svar på forskjellige instrumenter i Tyrkia og Iran. Etter å ha behandlet datasettet ble det gjennomført en hierarkisk regresjonsanalyse for Tyrkia (n = 167) og en for Iran (n = 162). Disse viste at kjønn som kontrollvariabel var signifikant i begge land, kulturmålet som helhet var signifikant i begge land og tilfredshet med infrastruktur var ikke signifikant i noen av landene. Kulturmålet bestod av fire dimensjoner der vertikal individualisme var signifikant i begge land, mens vertikal kollektivisme bare ble signifikant i Iran. For videre forskning anbefales det å undersøke underliggende psykologiske faktorer som kan påvirke resultatet.

Injuries and deaths among pedestrians is a world wide problem where developing countries is particularly vulnerable. Research on pedestrian behaviour has as a goal to investigate and understand the psychological factors that can influence these statistics. Countries in the middle east are among those who are more at risk of traffic related injuries and deaths, so this study aims to investigate if culture and satisfaction with infrastructure can predict pedestrian behaviour in Turkey and Iran. As the study uses data that has been used in several bachelor thesises earlier, it has also been a goal to explore something others have not. This is where satisfaction with infrastructure is relevant. Previous research shows that culture can have both a positive and negative influence on pedestrian safety. Different dimensions within culture have different impacts on pedestrian behaviour. Satisfaction with infrastructure has shown to be a significant control variable in previous research.

This thesis used data that had already been gathered on different instruments in Turkey and Iran. After working with the data, an hierarchical regression analysis was conducted for Turkey (n = 167) and Iran (n = 162). They showed that gender as a control variable was significant in both countries, the culture measure as a whole was significant in both countries, and satisfaction with infrastructure was not significant in any of them. The culture measure consisted of four dimensions, where vertical individualism was significant in both countries, and vertical collectivism was only significant in Iran. It is proposed that further research should investigate underlining psychological factors that may influence the results.