Motivasjon for fysisk aktivitet i folkehøgskolen: En kvantitativ undersøkelse av folkehøgskolenes bidrag til elevenes fysiske aktivitetsnivå og motivasjon for fysisk aktivitet i lys av selvbestemmelsesteorien
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3004206Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Folkehøgskolen som skoleslag har vært gjenstand for debatter på grunn av mangelen på konkret utbytte for elevene. Folkehøgskolens mandat er, som formulert i folkehøyskoleloven av 2002, å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Denne studien kartlegger folkehøgskolenes bidrag til elevenes allmenndanning når det gjelder fysisk aktivitet, gjennom å undersøke elevenes aktivitetsnivå og motivasjon for fysisk aktivitet mens de er elever ved folkehøgskolen, samt hvilke faktorer som påvirker dette. Det er selvbestemmelsesteorien (SDT) som danner studiens teoretiske rammeverk.Studien er basert på en undersøkelse med spørreskjema som 276 folkehøgskoleelever fordelt på seks folkehøgskoler i Trøndelag og Nordland har besvart. Undersøkelsen viser at litt over halvparten (55 prosent) av folkehøgskoleelever oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet for voksne, noe som er en betydelig høyere andel enn det undersøkelser har funnet for andre på samme alder. Videre viser den at folkehøgskoleelever er betydelig mer selvbestemt enn kontrollert motiverte for fysisk aktivitet (RAI=8,26), noe som ifølge SDT predikerer høyt fysisk aktivitetsnivå på lang sikt. Selv om man ikke kan dra en sikker slutning om folkehøgskolenes bidrag ut fra denne studien, ser det ut til at de lykkes godt med å bidra til elevenes fysiske aktivitetsnivå på kort og lang sikt. En lineær regresjonsanalyse viser at mer selvbestemt motivasjon for fysisk aktivitet gir økt fysisk aktivitetsnivå hos folkehøgskoleelever. I tillegg ble det påvist signifikant positiv effekt på fysisk aktivitetsnivå fra tilfredsstillelse av de grunnleggende psykologiske behovene og fra hvorvidt eleven går på en folkehøgskole som arrangerer felles obligatorisk fysisk aktivitet. En annen lineær regresjonsanalyse viser at tilfredsstillelse av alle de tre grunnleggende psykologiske behovene hadde signifikant positiv effekt på grad av selvbestemt motivasjon for folkehøgskoleelever. Det ble påvist signifikant negativ effekt på selvbestemt motivasjon fra frustrasjon av behovene for autonomi og tilhørighet, mens en tilsvarende effekt ikke ble funnet for behovet for kompetanse. Hvorvidt eleven gikk på en folkehøgskole som har felles obligatorisk fysisk aktivitet hadde signifikant positiv effekt også på grad av selvbestemt motivasjon. Det å arrangere obligatorisk fysisk aktivitet ser dermed ut til å være et effektivt tiltak fra folkehøgskolenes side for å bidra til økt fysisk aktivitetsnivå hos elevene på kort og lang sikt. Folkehøgskolene bør også ta hensyn til elevenes behov for autonomi, tilhørighet og kompetanse under fysisk aktivitet ved folkehøgskolen, og flere aspekter ved skoleslaget gir folkehøgskolene gode muligheter til å tilfredsstille disse behovene. Norwegian folk high schools have been subject to debates due to the lack of specific learning outcomes for the students. The mandate of the folk high schools is, as formulated in The Folk High School Act of 2002, general education, and knowledge. This study maps the folk high schools’ contribution to the students’ general education when it comes to physical activity, through examining the students’ physical activity levels and motivation for physical activity while attending a folk high school, as well as the factors that affect this. The theoretical framework of the study is Self-Determination Theory (SDT). The study is based upon a questionnaire survey that was answered by 276 folk high school students from six different folk high schools in Norway. The survey shows that just over half (55 percent) of folk high school students meet the recommendations of the Norwegian Directorate of Health pertaining to physical activity among adults, which is a significantly higher rate than studies have found for others in the same age group. The survey also shows that folk high school students are significantly more autonomously than controlled motivated for physical activity (RAI=8,26), which according to SDT predicts more physical activity in the long term. Even though one cannot draw any certain conclusions about the folk high schools’ contributions from this study, they seem to be succeeding in contributing to the students’ physical activity levels, both in the short and the long term. Analysis through linear regression showed that more autonomous motivation for physical activity predicts higher physical activity levels for folk high school students. Additionally, a positive effect on physical activity levels was shown for basic psychological need satisfaction and for whether the folk high school the student is attending has obligatory physical activity for all students. Another linear regression showed that satisfaction of all three basic psychological needs has a positive effect on autonomous motivation for folk high school students. A negative effect was shown for frustration of the students’ needs for autonomy and relatedness, while a similar effect was not found for the need for competence. Whether the student attends a folk high school with obligatory physical activity has a positive effect on autonomous motivation as well as physical activity level. Arranging obligatory physical activity seems to be an effective measure to contribute to the students’ physical activity, both in the short and the long term. Folk high schools should also consider the students’ needs for autonomy, relatedness and competence during physical activity, and several aspects of the folk high schools increase their potential to satisfy these needs.