Ingeniører og "kvinnelige ingeniører" - En kvalitativ undersøkelse av erfaringer med utdanningsvalg, utdanningsløp og fremtidig arbeidsliv

Abstract

Norske universiteter og det norske arbeidsmarkedet preges av et likestillingsparadoks. Selv om Norge er et av de landene med høyest grad av likestilling, er det en ganske høy grad av kjønnssegregering i både høyere utdanning og arbeidslivet. Dette ansees som et problem, ettersom en jevnere kjønnsbalanse bidrar til kvalitet i utdanning og arbeidslivet. Det vil også forhindre overvekt av kvinner i lavtlønnede yrker og menn i høytlønnede yrker. Derfor har det blitt iverksatt flere tiltak for å øke kjønnsbalansen i en rekke yrker, deriblant det mannsdominerte ingeniøryrket. I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan ingeniørstudentene opplever kjønnsbalanse og representasjon i sitt fagfelt.

Gjennom ti kvalitative intervjuer med studenter fra de treårige ingeniørlinjene «Elektroingeniør» og «Fornybar energi» på NTNU, har jeg hentet inn empiri som undersøker studentens utdanningsvalg, studiehverdag, og fremtidig arbeidsliv. Problemstillingen har så blitt drøftet i lys av teorier om hegemonisk maskulinitetskultur og homososialitet, samt tokenisme og synlighetsparadokset.

Oppgavens funn viser blant annet at ingeniøryrket har mannlige konnotasjoner, og at dette er en årsak til hvorfor ingeniørstudier med «ingeniør» i navnet tiltrekker seg færre kvinnelige søkere. Navnebytte på studieprogram legges frem som den mest effektive måten å rekruttere kvinner på. Kjønnspoeng får lite støtte i oppgaven, men dets mål om å øke kjønnsbalanse anses derimot som viktig, ettersom menn og kvinners bidrag anses som viktige og komplementære i ingeniøryrket. Videre viser oppgaven at jevn kjønnsbalanse synes å ha en positiv innflytelse på studiemiljøet. Kjønnsubalanse fører derimot til en hegemonisk maskulinitetskultur og homososiale strukturer, som virker ekskluderende for kvinnene. Denne kulturen er noe kvinnene ønsker å unngå, og forholder seg derfor noe ambivalente til arbeidslivet. Oppgaven konkluderer at kjønnsbalanse og representasjon er av stor betydning, især for kvinnene som utgjør en minoritet uten en kritisk masse.

Norwegian universities and the Norwegian labor market are characterized by a gender- equality paradox. Although Norway is one of the countries with the highest degree of gender equality, there is a high degree of gender segregation in both higher education and working life. This is seen as a problem, as a more even gender balance is considered to contribute to the quality of education and working life. This would also prevent the predominance of women in low-paid occupations and men in high-paid occupations. Therefore, various measures have been implemented to increase the gender balance in several professions, including the male-dominated engineering profession. In this master's thesis, I investigate how engineering students experience gender balance and representation in their field.

Through ten qualitative interviews with students from the three-year engineering study programs “Elektroingeniør” and “Fornybar energi” at NTNU, I have gathered empirical data that examines the student's educational choices, everyday study, and future working life. The issue has then been discussed in the light of theories of hegemonic masculinity and homosociality, as well as tokenism and the visibility paradox.

The findings of the thesis show that the engineering profession has male connotations and that this is one of the reasons why engineering studies with the word "engineer" in the study program name attract fewer female applicants. A name change in the study programs is presented as the most effective way to recruit women. Gender points receive little support in the thesis, but their goal of increasing the gender balance is though considered important, as both men's and women's contributions are considered important and complimentary. Furthermore, the thesis shows that gender balance seems to have a positive influence on the study environment, while gender imbalance is characterized by hegemonic masculinity and homosocial structures, which exclude women. This is something women want to avoid, and therefore show ambivalence to working life. The thesis concludes that gender balance and representation are of great importance, especially for women who represent a minority without a critical mass.