Sykepleie til pasient som er tilbake på sengepost: Hvordan kan sykepleier på sengepost fremme sykdomsmestring hos pasienter etter akutt myokardinfarkt?

Abstract

Bakgrunn: Akutt hjerteinfarkt er en av de hyppigst forekommende alvorlige sykdommer i Norge, og globalt. Dagens behandling har redusert antall dødsfall som følge av hjerteinfarkt. Allikevel er det en sykdom som rammer mange, der flere opplever tilbakefall og reinnleggelser.

Hensikt: Hensikten med denne studien å belyse viktigheten av sykepleierens undervisende, og veiledende funksjon ved akutt hjerteinfarkt. Møtet med pasienten vil være på sengepost.

Metode: Litteraturstudie som er basert på tidligere forskning på fagområdet. Databasene som er benyttet er CINAHL Complete (EBSCO) og Ovid MEDLINE. Det er gjennomført et systematisk litteratursøk. Fem artikler er inkludert.

Resultat: På bakgrunn av de artiklene som er i denne bacheloroppgaven, er det identifisert fire sentrale temaer som fremmer sykdomsmestring etter akutt myokardinfarkt hos pasienten: • Variasjon mellom paternalisme og autonomi i den akutte fasen. • Individualisering av dialog og pasientmedvirkning under behandlingen. • Mangel på sammenheng i forløpet hindrer pasientmedvirkning ved utskrivelse. • Hjerterehabilitering fremmer pasients autonome beslutninger i livsstilsendringer.

Konklusjon: For å kunne fremme sykdomsmestring hos pasient som har gjennomgått myokardinfarkt må sykepleieren ha gode kunnskaper innenfor anatomien og sykdomslæren, tolkning av verbale og ikke-verbale signaler, vurdere effekten av begynnende hjerterehabilitering og ivareta og tilpasse pasientmedvirkningen i ulike faser av et myokardinfarkt.

Background: Acute myocardial infarction is one of the most common serious diseases in Norway and globally. Today's treatment has reduced the number of deaths due to heart attacks. Nevertheless, it is a disease that affects many, where more people experience relapses and readmissions.

Objective: The purpose of this study is to shed light on the importance of the nurse's teaching and guiding function in acute myocardial infarction. The meeting with the patient will take place in-hospital at bedside.

Method: Literature study based on previous research in the field. The databases used are CINAHL Complete (EBSCO) and Ovid MEDLINE. A systematic literature search has been carried out. Five articles are included.

Results: Based on the articles in this bachelor thesis, four key topics have been identified that promote disease management after acute myocardial infarction in the patient: • Variation between paternalism and autonomy in the acute phase. • Individualization of dialogue and patient participation during treatment. • Lack of coherence in the process prevents patient participation in discharge. • Cardiac rehabilitation promotes the patient's autonomous decisions in lifestyle changes.

Conclusion: To promote disease management in patients who have undergone myocardial infarction, the nurse must have good knowledge of anatomy and pathology, interpretation of verbal and non-verbal signals, assess the effect of incipient cardiac rehabilitation and observe and adapt patient participation in different phases of a myocardial infarction.