Hvordan kan sykepleiere i kommunehelsetjenesten fremme helse ved å gi informasjon om seksuelle utfordringer til pasienter med prostatakreft?

Abstract

Introduksjon: Prostatakreft er den vanligste kreftsykdommen hos menn i Norge. Seksuell dysfunksjon er en kjent bivirkning både av kreften i seg selv og av kreftbehandlingen. Denne bivirkningen påvirker livskvaliteten og mestringsevnen i en negativ grad. Likevel er det liten åpenhet rundt dette temaet og pasientene opplever å få utilstrekkelig informasjon.

Hensikt: Belyse hvordan sykepleieren gir informasjon om seksualitet og seksuell dysfunksjon som en bivirkning til pasienter med prostatakreft. Samt undersøke hvordan sykepleieren kan ta opp temaet med pasienten og hvorfor dette er utfordrende.

Metode: Oppgaven er basert på litteraturstudie med en kvalitativ forskningsmetode ved bruk av enkeltintervjuer, gruppeintervjuer og data innhentet fra andre forskninger.

Resultat: Flertallet av pasienter med prostatakreft opplever at seksuell dysfunksjon ikke blir snakket om i helse- og omsorgstjenesten. Resultatene viser at informasjon fra sykepleieren kan forbedres da liten tid, mangel på repetisjon og komplisert språk bidrar til kommunikasjonssvikt. Dette reduserer mestringsevnen og livskvaliteten til pasienten. Sykepleieren mangler kunnskap og er usikre på hvordan de kan tre frem.

Konklusjon: Sykepleieren trenger mer opplæring og kunnskap om hvordan bivirkningene til prostatakreft og prostatakreftbehandling berører mannens seksualitet. Først da kan sykepleieren klare å gi den beste omsorgen til pasientene slik at de grunnleggende behovene blir ivaretatt. Sykepleieren kan på den måten fremme helsen og gi økt livskvalitet og mestring til pasienten. PLISSIT-modellen og “The Good Enough Sex”-modellen er relevante verktøy for sykepleieren å anvende.

Introduction: Prostate cancer is the most common cancer type among men in Norway. Sexual dysfunction is a known side effect of cancer and cancer treatment. This side effect affects the quality of life and the coping ability negatively. However, there is little openness about this topic and the patients experience insufficient information.

Purpose: Illuminate how the nurse gives information about sexuality and sexual dysfunction as a side effect of patients with prostate cancer. As well as investigate how the nurse can address this topic with the patient and why it is challenging to do so.

Method: The thesis is based on a literature study with a qualitative study method by using individual interviews, group interviews and data collected from another study.

Results: Most of the patients with prostate cancer experience sexual dysfunction did not talk about withing the health care system. The results show that information from the nurse can improve because little time, the lack of repetition and complicated language contribute to communication failure. This reduces the coping ability and quality of life of the patient. Nurses lack knowledge and are unsure how to go about this topic.

Conclusion: The Nurse need more training and knowledge about how the side effects of prostate cancer and prostate cancer treatment affect the man’s sexuality. Only then can the nurse give the best care to the patients to the degree that the fundamentals of care are taken care of. The nurse can promote health, increase quality of life and coping this way. The PLISSIT-model and The Good Enough Sex-model are relevant tools for the nurses to use.