Self-Compassion Among Patients With Complex Post-Traumatic Stress Disorder - The Role of Shame and the Therapeutic Alliance

Abstract

Kompleks post-traumatisk stress lidelse (KPTSD) er en ny diagnose som er assosiert med affekt-dysregulering, interpersonlige vansker og negativt selvbilde. Samlet sett utgjør disse symptomområdene forstyrrelser i selv-organisering (eng: Disturbances in Self-Organisation: DSO-cluster). Selvmedfølelse har blitt identifisert som et lovende element innen behandling som retter seg spesifikt mot DSO-gruppen. Det finnes imidlertid begrenset kunnskap om hva som fremmer selvmedfølelse blant denne pasientgruppen. Denne studien undersøkte endringer i selvmedfølelse gjennom et korttidsdøgn behandlingsforløp, samt den prediktive rollen av skam og terapeutisk allianse for slike endringer. Våre hypoteser er at i) selvmedfølelse øker i løpet av behandling for pasienter med KPTSD og ii) økt selvmedfølelse predikeres av lavere skam og en positiv terapeutisk allianse. Et norsk klinisk utvalg (N = 96) diagnostisert med KPTSD fullførte ukentlige selvrapportskjemaer i løpet av 10-ukers behandling for å måle selvmedfølelse, skam og den terapeutiske allianse. Ved å følge endringer i selvmedfølelse fra uke til uke, ble det funnet en økning i selvmedfølelse fra uke 1 til uke 10. Våre resultater tyder på en positiv endring i selvmedfølelse med noen svingninger fra uke til uke. Videre predikerte lavere skam høyere selvmedfølelse. Det ble derimot ikke funnet en slik prediktiv effekt for den terapeutiske alliansen. Oppsummert ble våre hypoteser delvis støttet. Våre funn fremhever selvmedfølelse som en endringsfaktor i behandling for KPTSD pasienter. I tillegg bør klinikere være spesielt oppmerksomme på dynamikken mellom skam og selvmedfølelse hos denne pasientgruppen.

Complex post-traumatic stress disorder (CPTSD) is a new psychiatric diagnosis, which is associated with severe difficulties in emotion regulation, interpersonal relationships and a negative self-concept, referred to as the “Disturbances in Self-Organisation” (DSO) cluster. Self-compassion has been identified as a promising therapeutic candidate that specifically targets the DSO-cluster. However, little is known about promoters of self-compassion among this patient group. The present study investigated changes in self-compassion during a short-term inpatient treatment programme, and the predictive role of shame and the therapeutic alliance for such changes. We hypothesised that i) self-compassion increases during treatment for patients with CPTSD and ii) increased self-compassion is predicted by lower shame and a positive therapeutic alliance. A Norwegian clinical sample (N = 96) diagnosed with CPTSD completed weekly self-report questionnaires during 10-week treatment sessions to measure self-compassion, shame and the therapeutic alliance. By tracing changes in self-compassion from week to week, an increase in self-compassion levels was detected from week 1 to week 10. Our results indicate an overall positive change in self-compassion, with some fluctuation from week-by-week. Moreover, lower shame predicted higher self-compassion. However, there was no such predictive effect of the therapeutic alliance. Overall, our hypotheses were partially supported. The present findings support self-compassion as a change agent in treatment of CPTSD populations. Also, clinicians should be especially aware of the dynamics between shame and self-compassion for CPTSD patients.