"Det handlet om mer enn bare å si de ordene". En kvalitativ studie av barns deltagelse i mekling, sett i lys av anerkjennelse og medvirkning.

Abstract

Sammendrag Bakgrunn Barnehøring i mekling er samtaler mekler har med barn, hvis foreldre er i meklingsprosess enten etter samlivsbrudd, eller ved foreldrekonflikt. I Norge er det uttalt politisk mål å øke antall barnehøringer, og feltet har vært gjenstand for økt oppmerksomhet og metodeutvikling det siste tiåret. Barnehøring har vært omdiskutert, og man ser behovet for økt forskning rundt rammer og tilrettelegging for at barn kan delta på best mulig måte. Målsetting Målsetting med denne studien er å undersøke unge voksne sine opplevelser i barnehøringen de hadde som barn, sett i lys av anerkjennelse og medvirkning. Metode Det er gjennomført en kvalitativ retrospektiv studie, med semistrukturerte intervju av fire informanter. Det er valgt en fenomenologisk tilnærming, basert på Kvale og Brinkmans meningsfortolkning. Funnene er drøftet opp mot tidligere forskning og kunnskapsgrunnlag og i lys av Alex Honneth og Anne-Lise Schibbyes teorier om anerkjennelse, samt teori om barns medvirkning. Resultat Informantene beskriver at meklerens rolle i barnehøring er sentral for deres opplevelse. Rammene og kontakten mekler skaper i barnehøringen legger grunnlaget for det informantene beskriver som hovedtrekk i opplevelsen; det å bli hørt, å bli sett, medvirkning og ivaretagelse. Informantene understreker at barns medvirkning i meklingsprosessen er viktig, og beskriver viktige elementer i gjennomføringen av barnehøring som påvirker deres opplevelse knyttet til anerkjennelse og medvirkning. Konklusjon Det er utbredt aksept for barns deltagelse i barnehøring både faglig og politisk og av barn selv. Rammene og gjennomføringen av barnehøringen er gjenstand for påvirkning fra mange hold, også med tanke på ny barnelov, og krever ett fremoverlent fagmiljø som jobber med kvalitetssikring av metodikk og medvirkning i mekling.

Abstract Background It has been a political goal in Norway to increase child-inclusive mediation, i.e., mediation that includes the child when parents are in the process of a separation, ending a partnership (which includes children) or parental conflict. Throughout the last decade the field has received much attention and contributed with development of methods. There has been a controversial view on child-inclusive mediation and there is a growing need for more knowledge around the practice in this field, to secure that children’s participation is handled well. Aim The aim of this study is to examine the experience of young adults on their child-inclusive mediation as children, in the aspects of recognition and participation. Method The study is based on four qualitative interviews with young adults who have participated in child-inclusive mediations when they were young. The study is rooted in phenomenological theory, using Kvale and Brinkmans (2018) interpretation methods. The results are discussed upon Alex Honneths and Anne-Lise Schibbyes theories on recognition and theory on children’s participation. Result The participants describe that the mediator is crucial in their experience on child-inclusive mediation. The framework and the contact that the mediator establishes with the child are the foundation for the main findings in the study: to be heard, to be seen, participation and preserving/care. The participants emphases that children’s participation in mediation are important and describes elements in the practice around the meetings which affects their experience due to recognition and participation. Conclusion

Both politically and professionally there is a growing interest towards child-inclusive mediation. The process of child-inclusive mediation is influenced by several quarters, also new legislation, and demands an offensive professional environment to secure the quality of the process around children’s participation in mediation.