Non-verbal Communication and Expectation Generation
Abstract
Målet for denne studien var å systematisk teste forskjellene mellom de ikke-verbale kommunikative kanalene til eksperimentører som helsepersonell. Eksperimentørene presenterer en form for behandling, som er en placebokrem. Denne studien hadde fokus på positiv ikke-verbal atferd på mikronivå; for eksempel å smile og ha et positivt tonefall. Mor-prosjektet til denne studien hadde tre profesjonelle skuespillere som presenterte positiv ikke-verbal atferd mens de ble filmet. De positive ikke-verbale atferden inkludert i denne studien var ansiktsuttrykk, kroppsbevegelser og tonefall. Di manipulerte videoene ble kodet av en gruppe med kodere som brukte en koding-metode som kodet spesifikk ikke-verbal atferd og generelle inntrykk. En reliabilitetstest viste at den ikke-verbale atferden var pålitelig. To ANOVA viste at det var forskjeller mellom de forskjellige ikke-verbale atferdene som var manipulert i videoene, noe de ble hevdet å være.
Som et sekundært mål ble det undersøkt om det var en forskjell mellom hvordan menn og kvinner rapporterte forventet smerteintensitet før og etter at de hadde blitt eksponert for en positiv ikke-verbal atferd. Et nettskjema ble opprettet og 100 deltakere ble rekruttert til å delta. Basert på funnene i allerede eksisterende studier var det en forventning om å finne en kjønnsforskjell også i denne studien. En ANOVA viste at det ikke var noen forskjeller mellom kvinner og menn i rapportert smerteintensitet før og etter interaksjon med en skuespiller som uttrykker en positiv ikke-verbal atferd. The aim of the current study was to systematically test the differences between the non-verbal communicative channels of experimenters as healthcare personnel on a form of treatment, a placebo cream. This study had a focus on positive non-verbal behavior on a micro-level; for example, smiling and having a positive tone of voice. The mother project of this study had three professional actors presenting positive non-verbal behaviors while they were recorded. The positive non-verbal behaviors were facial expressions, body gestures, and tone of voice. These videos were coded in this study using a general impression method to code the videos manipulating the non-verbal behaviors. A reliability test showed that the non-verbal behaviors were reliable, and an ANOVA showed that there were differences between the different NBs acted in the videos, which they were claimed to be.
As a secondary aim, the study investigated whether it was a difference between how males and females reported expected pain intensity before and after watching an acted NB. An online study was created and 100 participants were recruited in this study. Based on the findings in already existing studies, there was an expectation that a gender difference should have been found in this study as well. A repeated measure ANOVA showed that there were no differences between females and males in reported pain intensity before and after interacting with an actor enhancing positive non-verbal behaviors.