Vanningsteknikk og fosfor-gjødsel som agronomiske tiltak for reduksjon av mengden arsen i jord og risavling

Abstract

Arsen introdusert i jord via irrigasjon med arsenforurenset grunnvann muliggjør arsenakkumulering og -opptak av planter, og utgjør en helsemessig risiko da arsen når menneskets næringskjede. Dette er forekommende i Bangladesh og Vest-Bengal, og det trengs av den grunn effektive og bærekraftige tiltak som minsker mengden arsen i jorbruksjorden. Biologiske og miljømessige faktorer byr på utfordringer i utarbeiding av slike tiltak, hvor tilpassede løsninger kan være gunstig. Gjennom agronomisk praktisering, hvor tiltak som vannhåndteringspraksis og bruk av fosforgjødsel, har vist seg å være et alternativ til kostnadsbesparende tiltak.

Arsenic introduced into soil via irrigation with arsenic-contaminated groundwater enables arsenic accumulation and uptake by plants, and poses a health risk as arsenic reaches the human food chain. This is common in Bangladesh and West Bengal, and therefore effective and sustainable measures are needed to reduce the amount of arsenic in agricultural land. Biological and environmental factors present challenges in the preparation of such measures, where customized solutions can be beneficial. Through agronomic practice, where measures such as water management practices and the use of phosphorus fertilizers, have proven to be an alternative to cost-saving measures.