Bærekraftig rensing av tungmetaller fra avløpsvann - En sammenligning mellom utfelling og ionebytte

Abstract

Denne oppgaven ser på to teknologier for rensing av tungmetaller fra avløpsvann: utfelling og ionebytte, og sammenligner effektivitet, gjennomførbarhet på industriskala, og bærekraftighet på lang sikt, spesielt med fokus på dannelse og håndtering av avfall. Det ble konkludert at begge metodene har sammenlignbar effektivitet av metallfjerning, og mens utfelling per i dag er den mest gjennomførbare på industriskala av de to metodene, er det for høy risiko knyttet til avfall til at metoden er bærekraftig på lang sikt. Ionebytte er ikke gjennomførbart på industriskala per i dag, men fremtidig forskning kan vise til en metode for avfallsbehandling hvor alt farlig avfall kan bli eliminert, og metallet som fjernes fra vannet vil kunne gjenbrukes, noe som gjør ionebytte til en potensiell bærekraftig måte å fjerne tungmetall fra vann.

This thesis compares two technologies for the removal of heavy metals from wastewater, chemical precipitation and ion exchange. It compares the efficiency of removal, feasibility on an industrial scale, and sustainability long term, with a specific focus on the creation and management of waste. It is concluded that both methods have a comparable efficiency of metal removal, and while precipitation currently is the most viable on an industrial scale, there is too great a risk attached to the creation of waste for the method to be sustainable long term. Ion exchange is currently not feasible on an industrial scale, but further research can show a method for waste management where all hazardous waste is eliminated, and the metal that is removed from water can be reused, making ion exchange a potential sustainable method for removing heavy metals from water.