| dc.description.abstract | Bakgrunn: Gjennom forskning på trikotillomani (TTM) har det kommet frem at hårnapping har flere negative konsekvenser for en persons fungering i hverdagen, både i forhold til relasjoner med venner og familie, samt i forhold til å delta på aktiviteter i hverdagen og i arbeidslivet. For å bedre kunne forstå TTM har det blitt undersøkt om det finnes enkelte subtyper av lidelsen og eventuelle forskjeller mellom disse. De to det ofte vises til er "fokusert" og "automatisk" napping, og det er også dem som skal undersøkes nærmere i denne oppgaven, da formålet er å se på sammenhengen mellom subtype av hårnapping og livskvalitet, samt fungering sosialt og i arbeidslivet, dersom man kontrollerer for alvorlighetsgraden av komorbid depresjon. Dette er fordi svært mange av de som lider av TTM har en eller flere komorbide lidelser, blant annet stemningslidelser.
Metode: Dataene i denne studien er samlet av Seksjon for persnlighetspsykiatri ved Oslo Universitetssykehus i forbindelse med en større behandlingsstudie. I denne artikkelen er hovedfokuset på MIST-A, ADIS-IV, QOL, WSAS, og PHQ-9. Analyser ble gjort i IBM SPSS 21 - både ANOVA, korrelasjonsanalyser og multiple regresjonsanalyser ble gjennomført for å se om det var noen forskjeller mellom de ulike gruppene av subtyper, for å se om det var noen sammenhenger mellom subtypene og QOL-skåre, WSAS-skåre, og PHQ-9-skåre, samt en regresjonsanalyse for å se hvor god predikator subtype hårnapping er for fungering sosialt og i arbeidslivet om man kontrollerer for alvorlighetsgrad av depresjon.
Resultater: Det ble funnet gruppeforskjeller mellom de som nappet "Høy-Fokusert-Lav-Automatisk" og "Lav-Fokusert-Høy-Automatisk" både på QOL og WSAS, men kun på QOL var det signifikante forskjeller mellom de to gruppene som var dannet gjennom median splitt-metoden. I den hierarkiske regresjonsanalysen var fokusert, men ikke automatisk hårnapping, en signifikant predikator for fungering sosialt og i arbeidslivet, selv etter at det var kontrollert for alder, kjønn, og alvorlighetsgrad av depresjon. QOL ble ikke undersøkt da N var for lav.
Konklusjoner: De med høy grad av fokusert og lav grad av automatisk hårnapping har både lavest livskvalitet og størst svekkelse i fungering sosialt og i arbeidslivet, samt at fokusert hårnapping er en signifikant predikator for fungering, selv etter at alvorlighetsgraden av depresjon er kontrollert for. Årsaken til at fokusert hårnapping virker hemmende på fungering kan være at fokusert hårnapping i større grad er knyttet til emosjonsreguleringsvansker sammenlignet med automatisk, men videre forskning er nødvendig. Alvorlighet av depresjon forklarer også en så stor andel av variansen at det bør tas hensyn til i en vurdering av fungering ved TTM. | nb_NO |
