A formative playground: Student experiences from a student-run outpatient clinic in dermatology

Abstract

Introduksjon Undervisning i klinikken er en viktig del av medisinerutdanningen. Dette er en arena hvor man kan trene på kliniske ferdigheter og anvendelse av teorikunnskap. Man kan organisere klinisk undervisning på mange ulike måter, men det er ingen fasit på hvordan man skal oppnå maksimalt læringsutbytte for studentene. Det finnes imidlertid flere teorier som beskriver hvilke mekanismer og prinsipper som kan påvirke læring og motivasjon i en slik læresituasjon. Disse kan man se til når man planlegger undervisningsøkter i klinikken. Høsten 2019 implementerte hudavdelingen ved St.Olavs Sykehus i Norge en studentdreven poliklinikk i dermatologi for åtte medisinstudenter som gikk et studieløp kalt langsgående integrert klinisk tjeneste. Dette var en ny type undervisning sammenlignet med den tradisjonelle kliniske undervisningen i dermatologi som har vært gjennomført i grupper på sykehusavdelinger, og som har gitt studentene lite eller ingen erfaring med selvstendig arbeid. I denne studien har utforsket studentenes erfaringer med læring og motivasjon mens de deltok på undervisningen på poliklinikken. Målet var å finne ut mer om hvilke faktorer studentene opplevde som viktige for deres læring og motivasjon i dermatologi.

Metode Individuelle semistrukturerte intervjuer ble holdt med åtte fjerdeårsstudenter som gikk på et studieprogram kalt langsgående integrert klinisk tjeneste på medisinstudiet ved et universitet i Norge. Fokuset i intervjuene var på studentenes erfaringer fra en studentdreven poliklinikk i dermatologi, og da spesielt på deres opplevelse av læring og motivasjon. En konvensjonell innholdsanalyse ble brukt for å analysere transkripsjoner av intervjuene, og for å sikre troverdigheten til analysen ble en andrekoder brukt.

Resultater Resultatene fra denne studien foreslår at en lekeplass for læring, formativ læring og autentisk læring er tre temaer som beskriver hva studentene opplevde som viktig for deres læring og motivasjon under den kliniske uketjenesten. Studentene rapporterte at de likte å ha klinisk undervisning i et autentisk læringsmiljø som opplevdes som sikkert og forutsigbart. En lekeplass for læring beskriver studentenes positive opplevelse av å bli gitt frihet til å jobbe selvstendig og tilse pasienter på egenhånd innenfor trygge rammer med en veileder i nærheten. Dette gjorde at de følte seg som leger, noe som motiverte dem til å lese. I tillegg gjorde det at de opplevde undervisningen på poliklinikken som gøy. Studentene formidlet også at de syntes det var viktig for egen læring å bli spurt ut av veilederen og få tilbakemelding på det de hadde gjort i løpet av undervisningsøkten. Dette fungerte som en formativ vurdering, noe som hjalp dem med å identifisere kunnskapshull og lære hvordan de skulle utvikle seg videre. En autentisk situasjon, der studentene fikk møte mange pasienter med ulike plager, ble beskrevet av studentene som verdifull erfaring for senere praksistjeneste.

Konklusjon En forutsigbar læringsarena der studentene kunne teste ferdighetene sine innenfor trygge rammer ble satt pris av studentene. Formativ vurdering i løpet av undervisningsøktene ble oppfattet som verdifullt fordi det hjalp dem med å identifisere kunnskapshull og forstå hvordan de skulle fylle disse hullene. Autentiske oppgaver og situasjoner ble ansett som viktig av studentene siden dette ga dem nyttig erfaring å bygge kunnskap på videre. Resultatene fra denne studien som omhandler studenters erfaringer fra klinisk undervisning kan være verdifulle for videre utvikling av denne læringsarenaen ved å gi innsikt i hvilke læringsmetoder som kan fremme bedre og mer effektiv læring.

Introduction Clinical teaching is regarded as an important part of medical students’ education. It is an arena for practicing clinical skills and applying theoretical knowledge to practical situations. There are many ways of arranging clinical teaching, but no definite answer to how one can achieve maximum learning outcome for the students. However, theories describing learning mechanisms and principles for eliciting motivation can be applied when planning new clinical teaching sessions. In Fall 2019, the Department of Dermatology at St. Olavs Hospital in Trondheim, Norway, implemented a student-run outpatient clinic in dermatology for eight students attending the longitudinal integrated clerkship program at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) medical school. This was a different type of teaching session compared to the traditional clinical teaching at the medical school, which has been done in groups at hospital wards and with the medical students having little or no experience of autonomous patient care. In this study, the students’ experiences during their attendance at the outpatient clinic were explored to learn more about which elements the students perceived as important for their learning and motivation.

Methods Individual semi-structured interviews were conducted with eight fourth-year students attending an integrated longitudinal clerkship medical school program at a university in Norway. The focus of the interviews was the students’ experiences from a student-run outpatient clinic in dermatology, and especially regarding their learning and motivation. A conventional content analytic approach was utilized to analyse the transcripts with a second-coder approach to ensure rigour of the analysis.

Results The results of this study suggest that a playground for learning, formative learning and authentic learning were three main themes describing what the students regarded as important for their learning and motivation during clinical teaching. The students reported enjoying teaching sessions in an authentic learning environment that felt safe and predictable. A playground for learning describes the students’ positive experience of being given the freedom to work independently and assess patients on their own within safe frames and with a preceptor nearby. This made them feel like a physician and motivated them to study, as well as making them experience clinical teaching in dermatology as fun. The students also found it important for their learning process to be quizzed by the preceptor and get feedback on their performances often during the clinical teaching sessions. This worked as a way of formative assessment, which helped them identify knowledge gaps and learn how to make further progress. An authentic setting where the students got to meet many patients with different dermatological issues was described by the students as very valuable experience for later clinical practice.

Conclusions A predictable learning environment where the students could test their limits in clinical skills within safe frames was appreciated by the students. Formative assessment throughout the clinical teaching sessions was perceived as very valuable, as it helped students identify knowledge gaps and make a plan to fill them. Authentic learning was regarded as important by the students because it gave them valuable experience to build knowledge on further on. The results from this study about students’ experiences from clinical teaching can be valuable for further development of this teaching arena by giving insight into which teaching methods that elicit better and more effective learning.