Show simple item record

dc.contributor.advisorThingstad, Pernille
dc.contributor.advisorSaltvedt, Ingvild
dc.contributor.authorWæhler, Idunn Snorresdatter
dc.date.accessioned2022-06-02T17:19:20Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:47117035:14207683
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2997402
dc.description.abstractBAKGRUNN: Med en aldrende befolkning og bedre slagbehandling er det forventet at flere vil overleve et hjerneslag, og det er viktig å ha fokus på langtidsutfall og livskvalitet etter slaget. Overlevende etter hjerneslag er kjent for å ha dårligere helserelatert livskvalitet (HRQoL) enn befolkningen generelt, men det er lite kunnskap rundt hvilke karakteristika som er assosiert med en reduksjon i HRQoL i tiden etter slaget. Vi undersøkte hvordan skrøpelighet ved sykehusinnleggelsen er relatert til HRQoL og endringer i HRQoL fra 3 til 18 måneder etter et slag. METODE: Norwegian Cognitive impairment After Stroke-studien (Nor-COAST) er en prospektiv kohort studie sominkluderte hjerneslagpasienter ved innleggelse på fem norske sykehus fra mai 2015 til mars 2017. Disse er fulgt opp 3 og 18 måneder etterpå. For å vurdere skrøpelighet ved sykehusinnleggelsen ble en modifisert versjon av Frieds fenotypemodell brukt (0poeng (p) = robust, 1-2p = pre-skrøpelig, 3-5p = skrøpelig). HRQoL ved 3 og 18 måneders oppfølging ble målt ved å bruke fem-nivå-versjonen av EuroQol’s femdimensjonale deskriptive system (EQ-5D-5L) og EuroQols visuelle analoge skala (EQ-5D VAS). I tillegg ble klinisk og demografisk informasjon registrert, som alder, kjønn, alvorlighetsgrad av hjerneslaget, og kognitiv og fysisk tilstand før hjerneslaget. Vi gjennomførte lineære regresjonsanalyser med blandet modell, ujustert og justert for kjønn, alder og alvorlighetsgrad av hjerneslaget for å undersøke sammenhengen mellom skrøpelighet ved innleggelse og livskvalitet etter hjerneslag. RESULTATER: Av de 815 pasientene i Nor-COAST-studien, ble 625 inkludert i analysene våre. Gjennomsnittsalder var 71,7 år (standard deviasjon (SD) = 11,6; aldersspenn = 33-96 år); 263 (42,1%) var kvinner. Forekomst av skrøpelighet- var 10,4%, 58,6% var pre-skrøpelige. Den robuste gruppen hadde signifikant bedre EQ-5D-5L indeks og EQ-5D VAS-skår ved 3 og 18 måneder (p <0,001 i alle mål). Den skrøpelige gruppen hadde en betydelig større reduksjon i EQ-5D-5L indeksskår fra tre til 18 måneder sammenlignet med den robuste gruppen (-0.056; 95% CI -0.104 til -0.009; p = 0.021). Det var ingen forskjell i endring i EQ-5D VAS-skår mellom gruppene. KONKLUSJON: Hjerneslagpasienter som er skrøpelige ved innleggelse har dårligere HRQoL etter tre og 18 måneder og større reduksjon i HRQoL i denne tidsperioden sammenlignet med den robuste pasienten.
dc.description.abstractBACKGROUND: With an ageing population and improvements in treatment more people will survive their stroke and it is crucial to focus on long-term outcome and quality of life among stroke survivors. Stroke survivors are known to have worse health-related quality of life (HRQoL) than the general population, but less is known about characteristics associated with decreased HRQoL by time following stroke. This study aim to examine how in-hospital frailty is related to HRQoL and change in HRQoL between three and 18 months post stroke. METHOD: We studied acute stroke patients as a part of the Norwegian COgnitive impairment After STroke study (Nor-COAST), a multicentre prospective cohort. The participants were included at admission from May 2015 to March 2017, and followed up at three and 18 months post stroke. In-hospital frailty state was assessed using a modified version of the Fried phenotype model (0p = robust, 1-2p = pre-frail, 3-5p = frail). Clinical and demographic information were collected, including age, sex, stroke severity, and pre-stroke cognitive and physical state. HRQoL at three and 18 months follow-up was assessed using the five-level version of the EuroQol five-dimensional descriptive system (EQ-5D-5L) and the EuroQol visual analogue scale (EQ-5D VAS). We conducted linear mixed effect regression analyses unadjusted and adjusted for sex, age and stroke severity to investigate the association between in-hospital frailty and post-stroke health-related quality of life. RESULTS: Of the 815 patients enrolled in the Nor-COAST study, 625 were included in our analyses. Mean age was 71.7 years (SD = 11.6; range = 33-96); 263 (42.1%) were female. Frailty prevalence was 10.4%, while 58.6% were prefrail. The robust group had significant higher measures in EQ-5D-5L index and EQ-5D VAS at three and 18 months (p <0.001, all measures). The frail group had a significantly larger decrease in EQ-5D-5L index score compared to the robust group (-0.056; 95% CI -0.104 to -0.009; p = 0.021). There was no difference in change in EQ-5D VAS score between the groups. CONCLUSION: This study suggests that stroke patients with in-hospital frailty suffer from worse post-stroke HRQoL, and they are also experiencing a larger decrease in their HRQoL compared to the robust patient.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleRelationship between In-Hospital Frailty and Health-Related Quality of Life 3 and 18 months after Stroke: A prospective Cohort study
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record