Har selvvurderte lederegenskaper prediktiv validitet? En undersøkelse av samsvar mellom selv- og befalsvurdering før og etter ledertrening

Abstract

Formålet med denne oppgaven var å undersøke forholdet mellom selvvurderte lederegenskaper og befalsvurderinger, samt hvordan selvvurderingene endrer seg etter ledertrening i en militær seleksjonskontekst. Oppgaven inneholder en psykometrisk undersøkelse av et nytt måleinstrument for vurdering av militære lederegenskaper. Utvalget består av kandidater som deltar i seleksjonsprosessen til befalsskolen i Forsvaret, og befal som vurderte kandidatene etter ledertreningen på Forsvarets Opptak og Seleksjon. Faktoranalysen identifiserte tre faktorer i kandidatenes selvvurderinger; gjennomføring, rollemodell og relasjon, mens det i befalsvurderingene ble identifisert to faktorer; relasjon og oppdrag. Variablene reflekterer Forsvarets ledelsesfilosofi. Analysene viste at det var sterkere sammenheng mellom selvvurderingene og befalsvurderingene etter ledertreningen. Høye skårer på selvvurderte gjennomføringsegenskaper predikerte høye skårer i befalsvurderingene etter ledertrening, mens høye skårer på selvvurderte relasjonsegensegenskaper predikerte lave skårer i befalsvurderingene etter ledertrening. Videre vurderte kandidatene seg signifikant høyere enn befalets vurderinger av dem. Det var signifikant økning i selvvurderte relasjonsegenskaper etter ledertreningen, men ingen endring i selvvurderte oppdragsegenskaper. Resultatene indikerer at ledertrening kan bidra til å øke kandidaters selvinnsikt gjennom eksponering for den militære lederrollen, samtidig som det fremdeles er en tendens å vurdere seg selv høyere enn andrevurderinger. Videre forskning er nødvendig for å utforske selvinnsikt sin rolle i lederutvikling og ledereffektivitet.

This study aims to examine the relationship between self- and other ratings of military leadership abilities, as well as how self-ratings change over the course of leadership training in a military selection context. In addition, a psychometric evaluation of a new questionnaire to assess military leadership ability is included. The studied population are leader candidates at the Norwegian military selection centre, in which they are to select candidates for Non-Commissioned Officer training. The ratee of the other ratings are selection officers who assessed the candidates during the field selection period. Factor analysis identified three factors in the self-ratings; execution, role model and relation, and to factors (relation and task) in the officer ratings where execution and role model converged into one factor called task. Analysis revealed stronger relationship between self-ratings and officer ratings after leadership training. High scores on self-rated execution abilities predicted high scores on officer ratings after leadership training. On the other hand, high scores on self-rated relation abilities predicted low scores on officer ratings after leadership training. However, the candidates tended to rate themselves significantly higher than the officer ratings. Analysis showed only a significant increase in self-rated relation abilities after leadership training, but no change in self-rated task abilities. The findings support the role of military leadership training in increasing the consistency between self- and other ratings, thus a potential increase in self-awareness. Nevertheless, people still tend to overrate their own abilities. More research is needed to explore the role of self-awareness in leader development and leader effectiveness.