Ansvarstaking og ansvarsfraskrivelse ved seksuelle overgrep mot barn over internett: En tematisk analyse av avhør med internettovergripere

Abstract

Svært mange barn blir utsatt for seksuelle overgrep rundt om i verden, og internett har ført til at omfanget har økt – spesielt når det gjelder produksjon, distribuering og nedlastning av overgrepsmateriale. Dette er derfor et omfattende samfunnsproblem. Denne studien undersøker hvordan internettovergripere tar og fraskriver seg ansvar for overgrep de har begått mot barn, samt hvilke psykologiske prosesser og mekanismer som ser ut til å være involvert. Målet er å belyse hvordan overgriperes forklaringer og tilståelser kan forstås i praksis. I denne studien analyseres seks politiavhør med tre gjerningspersoner som er siktet for bl.a. nedlastning og oppbevaring av overgrepsmateriale. Det ble gitt tilgang til anonymiserte versjoner av avhørene gjennom forskningsprosjektet «Seksuelle overgrep mot barn over internett» – som er et samarbeidsprosjekt mellom Trøndelag politidistrikt, St. Olav hospital og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Datamaterialet ble analysert med tematisk analyse. Selv om alle tre sakene er kategorisert som tilståelsessaker, indikerer resultatene at en overgripers forklaring likevel ikke er ensbetydende med en uforbeholden tilståelse. På den ene siden innrømmer gjerningspersonene enkelte aspekter ved seksuallovbruddene de har begått, noe som kan anses som en måte å ta ansvar for sine handlinger på. På den andre siden fraskriver de seg også ansvar ved hjelp av f.eks. benektelse, unngåelse, bagatellisering, manipulering og rettferdiggjøring. Dette kan tolkes som psykologiske forsvarsmekanismer. Ansvarstaking og ansvarsfraskrivelse for overgrep kan potensielt ha en rekke implikasjoner for praksis – både når det gjelder avhør, rettssaker, risikovurdering, behandling og forebygging av fremtidige overgrep mot barn.

The number of children who are sexually abused around the world is high, and the internet has led to an increase in such abuse – especially when it comes to production, distribution and downloading of child sexual abuse material. It is therefore a widespread societal problem. This study examines how online sex offenders are taking and disclaiming responsibility for online sexual abuse they have committed against children, as well as the psychological processes and mechanisms this seems to be related to. The purpose of the study is to shed light on how sex offenders' explanations and confessions can be understood in practice. In this study, six interrogations of three sex offenders are analysed. The offenders are charged with, amongst other things, downloading and storing child sexual abuse material. Access to anonymised versions of the interrogations was provided through the research project "Sexual abuse of children over the internet" – which is a collaborative project between Trøndelag Police District, St. Olav Hospital and Norwegian University of Science and Technology. The data material was analysed using thematic analysis. Although all three cases are categorized as "confession cases", the results indicate that a sex offender's explanation is not equivalent to an unreserved confession. The sex offenders do admit certain aspects of the sexual offenses they have committed – which can be interpreted as a way of taking responsibility for their actions. On the other hand, they also disclaim responsibility by e.g., denying, avoiding, trivializing/minimizing, manipulating, and justifying their crimes. This can be interpreted as psychological defence mechanisms. The fact that online sex offenders alternate between taking and disclaiming responsibility for their offending behaviour, can potentially have several practical implications – both when it comes to interrogations, trials, risk assessment, treatment, and prevention of future sexual abuse against children.