Intensivsykepleieres erfaringer og holdninger til organdonasjon

Abstract

Bakgrunn: Behovet for organer er stadig økende, men antall organgivere har ikke økt i samme tempo. Helsepersonell har en lovpålagt plikt å identifisere potensielle organdonorer og kunne føre en donorpasient helt frem til donasjon. Intensivsykepleiere er ofte de som står tettest på pasienten og tidligere studier har vist at dette er en kompleks og krevende prosess for dem. I Norge er det gjort få studier omhandlende hvordan intensivsykepleiere opplever donasjonsprosessen, det er derfor behov for mer forskning på dette området. Hensikt: Hensikten med denne studien er å beskrive intensivsykepleieres erfaringer og holdninger til organdonasjon. Metode: I denne studien brukes en kvalitativ induktiv metode med en fenomenografisk tilnærming. Data ble samlet inn gjennom individuelle semistukturerte intervjuer. Det ble totalt rekruttert åtte intensivsykepleiere og en sykepleier fra fem ulike intensivavdelinger i Norge hvor alle har deltatt på minst en organdonasjonsprosess. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av en syv stegs analyse beskrevet av Sjöström og Dahlgren (2002). Resultat: Resultatet i denne studien endte opp i fire beskrivelse kategorier: følelsesladd situasjon, vise respekt for de pårørende, støtte i donasjonsprosessen og forståelse. Konklusjon: Det ble i denne studien beskrevet intensivsykepleieres erfaringer og holdninger til organdonasjon. Resultatet viser at intensivsykepleiere har en positiv holdning til organdonasjon og beskriver det som en meningsfull og viktig oppgave tross følelsesmessig påkjenning. Det er et behov for mere diskusjon og refleksjon rundt organdonasjon samt at det bør fokuseres på opplæring og undervisning av intensivpersonell når det kommer til ulike aspekter rundt organdonasjon.

Background: The need for organs is steadily increasing, but the number of organ donors has not increased at the same pace. Healthcare professionals have a satutory duty to identify potential organ donors and be able to lead a donor patient right up to donation. Intensive care nurses are often the ones closest to the patient and previous studies have shown that this is a complex and demanding process for them. In Norway few studies have been carried out on how intensive care nurses experience the donation process, and there is therefore a need for more research in this area. Purpose: The purpose of this study is to describe the intensive care nurse’s experiences and attitudes towards organ donation. Method: A qualitative inductive method with a phenomenographic approach is used in this study. Data was collected though individual semi-conducted interviews. A total of eight intensive care nurses and one nurse from five different intensive care units in Norway got included in the study, where everyone has participated in at least one organ donation process. The data was analyzed using a seven-step analysis described by Sjöström og Dahlgren (2002). Results: The result of this study ended up in four descriptive categories; emotional situation, show respect for next of kind, support in the donation process and understanding. Conclusion: This study described intensive care nurse’s experiences and attitudes towards organ donation. The result shows that intensive care nurses have a positive attitude towards organ donation and are described as a meaningful and important task despite emotional strain. There is a need for more discussion and reflection around organ donation and it should be focused on training and teaching of intensive care personnel when it comes to various aspects of organ donation.