| dc.description.abstract | På bakgrunn av et forslag om produksjonsavgift i oppdrettsnæringen ble Havbruksskatteutvalget nedsatt for å vurdere ekstrabeskatning i oppdrettsnæringen. Utvalget ferdigstilte sin rapport i november 2019, og flertallet i utvalget mente det burde innføres grunnrentebeskatning på 40% i næringen. Før utredningen var klar hadde flere politiske partier og organisasjoner bestemt seg for at de derimot ikke ville innføre grunnrenteskatten. Selv etter utredningen var klar var det lite støtte til forslaget til Havbruksskatteutvalget. Det er med utgangspunkt i manglende støtte til forslaget at jeg ønsker å se nærmere på hva effekten av denne skatten er, for å vurdere nærmere om det er skattens virkemåte, kommunale hensyn eller næringens egne interesser som skaper den store motstanden for implementeringen. Oppgaven er en dokumentanalyse hvor hovedkilden som analyseres er Havbruksskatteutvalget sin utredning. Utredningen vil vurderes i sammenheng med økonomisk teori om skatt, statlige- og kommunale hensyn samt teori om felles handling for å belyse hvordan ulike aktører blir berørt. Oppgaven finner at utredningens forslag evner å ivareta både effektiv ressursbruk og statlige, så vel som kommunale hensyn. Årsakene til motstanden kan til dels sees på som en konflikt mellom statlige og kommunale hensyn, men kan i enda større grad forklares gjennom problemet med felles samhandling. Da det ser ut til at interessene til noen få dominerer meningsdanningen rundt forslaget. | |
