Virtual Reality Exposure Therapy (VRET) For Fear of Spiders: a Randomized study

Abstract

Bakgrunn: Bruken av virtuell virkelighet (VR) i psykologisk forskning har økt siden nittitallet, spesielt i studier av angstlidelser. Ved araknofobi kan virtuell virkelighet-eksponeringsterapi (VRET) muligens bidra til at flere personer oppsøker terapi. VRET virker å være omtrent like effektivt som in-vivo-eksponering når det gjelder fryktfremkalling. Likevel kompliserer metodologiske problemer, en begrenset mengde studier og en raskt endrende teknologi konklusjoner angående effektiviteten av VRET. Nyere VR-teknologi viser lovende implikasjoner grunnet tilgjengelighet, lavere priser og mer brukervennlige enheter. Formål: Denne studien testet hvorvidt en VRET-intervensjon var i stand til å indusere og redusere ubehag hos deltakere, om den ville oppleves som involverende og om deltakerne i VR-betingelsen var i stand til å nærme seg en ekte tarantell i større grad enn deltakerne i kontrollgruppen. Metode: Førtisju udiagnostiserte deltakere ble delt inn i to betingelser: en VR-betingelse og en Ikke VR-betingelse. Før testingen ble grad av araknofobi målt med The Spider Phobia Questionnaire-15. VR-betingelsen gjennomførte fem VR-scenarioer, der målinger av ubehag ble gjort, og deretter Presence Questionnaire. Begge betingelser deltok så i en atferdsunngåelsestest (BAT), hvor de ga målinger av ubehag gjennom testen. BAT testen innebar å nærme seg en ekte tarantell i en spesifisert rekkefølge av steg. Resultater: VRET-intervensjonen induserte og reduserte ubehag i VR-gruppen. Det var en signifikant forskjell mellom fobiske og ikke-fobiske deltakere i ubehagsmålingene gjennom scenariene. Alt i alt, opplevde deltakerne VRET-intervensjonen som involverende. Begge betingelsene oppnådde høye skårer på BAT (8.7 vs. 8.8) og det var ingen indikasjon på at deltakerne i VR-betingelsen var i stand til å nærme seg den ekte edderkoppen i større grad enn Ikke VR-gruppen. Imidlertid rapporterte deltakerne i VR-betingelsen lavere nivå av ubehag underveis i BAT. Konklusjon: Til tross for de ikke-signifikante funnene mellom betingelsene, så har praktiske utfordringer med å bruke en ekte edderkopp understreket den potensielle nytten med VRET. Da sammenligning med andre relevante studier var utfordrende grunnet forskjellige metoder og rapportering av resultater, så vil nye VRET studier vært tjent med mer standardisering for å sikre validiteten til dokumenterte behandlingseffekter. Nøkkelord: virtuell virkelighet, eksponeringsterapi, subjektivt ubehag, frykt for edderkopper, araknofobi, atferdsunngåelsestest, immersjon, tilstedeværelse.

Background: The use of Virtual Reality (VR) in psychological research has increased since the nineties, especially when studying anxiety disorders. For arachnophobia, virtual reality exposure therapy (VRET) might encourage more people to seek therapy. VRET seems to be about as efficient as in-vivo exposure for inducing fear. Still, methodological issues, a limited number of studies, and a rapid changing technology complicates conclusions about effectiveness of VRET. Newer VR technology has promising implications due to accessibility, lower prices, and more user-friendly devices. Objective: This study tested whether a VRET intervention would be able to induce and reduce discomfort in participants, if it was experienced as immersive, and if participants in the VR condition were able to approach a real-life tarantula to a greater extent than participants in the control group. Method: Forty-seven undiagnosed participants were assigned to two conditions: a VR condition and a No VR condition. Before testing, participants’ severity of arachnophobia was assessed using the Spider Phobia Questionnaire-15. The VR condition completed five VR scenarios, where discomfort ratings were assessed, and the Presence Questionnaire thereafter. Both conditions then participated in a Behavior Avoidance Test (BAT), giving discomfort ratings during the test. The BAT involved approaching a real-life tarantula according to a specific sequence of steps. Results: The VRET intervention induced and reduced discomfort ratings of the VR group. There was a significant difference between phobic and nonphobic participants in discomfort ratings throughout the scenarios. Overall, the participants experienced the VRET intervention as immersive. Both conditions obtained high scores on the BAT (8.7 vs. 8.8) and there was no indication that participants in the VR condition were able to approach a real-life spider to a greater extent than the No VR group. However, the VR condition reported lower levels of discomfort during the BAT. Conclusion: Despite the non-significant findings between conditions, practical difficulties with using a real spider emphasized the potential use of VRET. As comparison to other relevant studies was challenging due to different assessment methods and reporting of results, new VRET studies would benefit from more standardization to ensure the validity of documented treatment effects. Keywords: virtual reality (VR), exposure therapy, subjective discomfort, fear of spiders, arachnophobia, Behavioral avoidance test, immersion, presence.