Virtual Reality Exposure Therapy (VRET) For Fear of Spiders: a Randomized study
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2993515Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for psykologi [2883]
Sammendrag
Bakgrunn: Bruken av virtuell virkelighet (VR) i psykologisk forskning har økt sidennittitallet, spesielt i studier av angstlidelser. Ved araknofobi kan virtuell virkelighet-eksponeringsterapi (VRET) muligens bidra til at flere personer oppsøker terapi. VRET virkerå være omtrent like effektivt som in-vivo-eksponering når det gjelder fryktfremkalling.Likevel kompliserer metodologiske problemer, en begrenset mengde studier og en rasktendrende teknologi konklusjoner angående effektiviteten av VRET. Nyere VR-teknologi viserlovende implikasjoner grunnet tilgjengelighet, lavere priser og mer brukervennlige enheter.Formål: Denne studien testet hvorvidt en VRET-intervensjon var i stand til å indusere ogredusere ubehag hos deltakere, om den ville oppleves som involverende og om deltakerne iVR-betingelsen var i stand til å nærme seg en ekte tarantell i større grad enn deltakerne ikontrollgruppen.Metode: Førtisju udiagnostiserte deltakere ble delt inn i to betingelser: en VR-betingelse ogen Ikke VR-betingelse. Før testingen ble grad av araknofobi målt med The Spider PhobiaQuestionnaire-15. VR-betingelsen gjennomførte fem VR-scenarioer, der målinger av ubehagble gjort, og deretter Presence Questionnaire. Begge betingelser deltok så i enatferdsunngåelsestest (BAT), hvor de ga målinger av ubehag gjennom testen. BAT testeninnebar å nærme seg en ekte tarantell i en spesifisert rekkefølge av steg.Resultater: VRET-intervensjonen induserte og reduserte ubehag i VR-gruppen. Det var ensignifikant forskjell mellom fobiske og ikke-fobiske deltakere i ubehagsmålingene gjennomscenariene. Alt i alt, opplevde deltakerne VRET-intervensjonen som involverende. Beggebetingelsene oppnådde høye skårer på BAT (8.7 vs. 8.8) og det var ingen indikasjon på atdeltakerne i VR-betingelsen var i stand til å nærme seg den ekte edderkoppen i større grad ennIkke VR-gruppen. Imidlertid rapporterte deltakerne i VR-betingelsen lavere nivå av ubehagunderveis i BAT.Konklusjon: Til tross for de ikke-signifikante funnene mellom betingelsene, så har praktiskeutfordringer med å bruke en ekte edderkopp understreket den potensielle nytten med VRET.Da sammenligning med andre relevante studier var utfordrende grunnet forskjellige metoderog rapportering av resultater, så vil nye VRET studier vært tjent med mer standardisering forå sikre validiteten til dokumenterte behandlingseffekter.Nøkkelord: virtuell virkelighet, eksponeringsterapi, subjektivt ubehag, frykt foredderkopper, araknofobi, atferdsunngåelsestest, immersjon, tilstedeværelse. Background: The use of Virtual Reality (VR) in psychological research has increased sincethe nineties, especially when studying anxiety disorders. For arachnophobia, virtual realityexposure therapy (VRET) might encourage more people to seek therapy. VRET seems to beabout as efficient as in-vivo exposure for inducing fear. Still, methodological issues, a limitednumber of studies, and a rapid changing technology complicates conclusions abouteffectiveness of VRET. Newer VR technology has promising implications due toaccessibility, lower prices, and more user-friendly devices.Objective: This study tested whether a VRET intervention would be able to induce andreduce discomfort in participants, if it was experienced as immersive, and if participants in theVR condition were able to approach a real-life tarantula to a greater extent than participants inthe control group.Method: Forty-seven undiagnosed participants were assigned to two conditions: a VRcondition and a No VR condition. Before testing, participants’ severity of arachnophobia wasassessed using the Spider Phobia Questionnaire-15. The VR condition completed five VRscenarios, where discomfort ratings were assessed, and the Presence Questionnaire thereafter.Both conditions then participated in a Behavior Avoidance Test (BAT), giving discomfortratings during the test. The BAT involved approaching a real-life tarantula according to aspecific sequence of steps.Results: The VRET intervention induced and reduced discomfort ratings of the VR group.There was a significant difference between phobic and nonphobic participants in discomfortratings throughout the scenarios. Overall, the participants experienced the VRET interventionas immersive. Both conditions obtained high scores on the BAT (8.7 vs. 8.8) and there was noindication that participants in the VR condition were able to approach a real-life spider to agreater extent than the No VR group. However, the VR condition reported lower levels ofdiscomfort during the BAT.Conclusion: Despite the non-significant findings between conditions, practical difficultieswith using a real spider emphasized the potential use of VRET. As comparison to otherrelevant studies was challenging due to different assessment methods and reporting of results,new VRET studies would benefit from more standardization to ensure the validity ofdocumented treatment effects.Keywords: virtual reality (VR), exposure therapy, subjective discomfort, fear ofspiders, arachnophobia, Behavioral avoidance test, immersion, presence.