Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorReinfjell, Trude
dc.contributor.advisorNordfjærn, Trond
dc.contributor.authorSolheim, Marte Neraas
dc.contributor.authorLykke, Alba de Figueiredo
dc.date.accessioned2022-04-29T17:19:56Z
dc.date.available2022-04-29T17:19:56Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:92483746:23123844
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2993495
dc.description.abstractBarn som pårørende til foreldre med selvmordsatferd er en gruppe det er forsket lite på. Formålet med denne eksplorerende studien var å undersøke barn som pårørende til foreldre med selvmordsatferd sine behov i møte med helsevesenet. Det ble gjennomført kvalitative semistrukturerte intervjuer med to utvalg: voksne som har vært pårørende til en forelder med selvmordsatferd som barn (N = 4) og helsepersonell ansatt i psykisk helsevern for voksne som har erfaring med å følge opp disse barna (N = 6). Transkripsjonene ble analysert med tematisk analyse. Følgende temaer ble identifisert for pårørende-utvalget: (1) Barnets behov og (2) oppfølging. Videre ble følgende temaer identifisert for helsepersonell-utvalget: (1) Barnets forståelse, (2) Barnet som omsorgsgiver og (3) Barnefokus i voksenpsykiatrien. Resultatene viser at både pårørende og helsepersonell formidler at barn som pårørendes hverdag er preget av mye fokus på forelderens situasjon. Funnene støtter tidligere studier på barn av psykisk syke foreldre, som viser at barna har behov for reduksjon av ansvarsfølelse for den syke forelderen, alderstilpasset informasjon for å forstå den voksnes atferd og hjelp til å forstå og regulere egne følelser. Spesielt for disse barna er behovet for spesifikk informasjon som kan hjelpe dem til å bedre forstå forelderens selvmordsatferd. Funn fra denne studien peker på relevante aspekter for videre forskning, blant annet utforskning og sammenligning av oppfølgingen som gis barn som pårørende ved ulike avdelinger innenfor psykisk helsevern for voksne. Muligheten til og effekten av å tilby disse barna kontinuerlig oppfølging kan også utforskes nærmere, i tillegg til hvordan helsepersonells trygghet og kompetanse påvirker oppfølgingen av barna. Stikkord: Barn som pårørende, selvmordsatferd, barn av foreldre med psykisk sykdom, utviklingspsykologi, tidlig tilknytning, tematisk analyse
dc.description.abstractThere is little previous research on children as relatives to parents expressing suicidal behavior. The purpose of this exploratory study was to examine the needs of these children, especially when meeting with healthcare professionals. Qualitative, semi-structured interviews were conducted on two selections: adults who had experienced being children as relatives to parents expressing suicidal behavior (N=4) and healthcare professionals employed in adult mental health care in Norway (N=6). Thematic analysis was used to analyze the transcripts. The following themes were identified for the children as relatives-selection: (1) The childs’ needs and (2) follow-up. Subsequently, the following themes were identified for the healthcare professional-selection: (1) The childs’ understanding, (2) children as caregivers and (3) focusing on children in adult mental health care. The current results indicate that the everyday life of children as relatives to parents with suicidal behavior is greatly influenced by their parents’ situation. The findings support former research showing that children as relatives need help reducing feelings of responsibility for their parents, as well as age-appropriate information to understand their parents’ behavior. Furthermore, the children need help understanding and regulating their emotions. The children as relatives included in the current study appear to need specific information which could help them understand the suicidal behavior expressed by their parents. Findings from this study point towards several areas for future research. Among these areas is exploring and comparing the follow-up given to children as relatives by different adult mental health-care wards. The opportunity to provide long-term follow-up for these children, as well as the outcome of such follow-up could also be further explored. Additionally, further studies could explore how healthcare professionals’ personal feelings of competence and security affect whether children as relatives are being contacted and receiving follow-up. Keywords: children as relatives, suicidal behavior, children as relatives to parents with mental illness, developmental psychology, early attachment, thematic analysis
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleDe små voksne: Barn som pårørende til foreldre med selvmordsatferd - en kvalitativ eksplorerende studie av barnas behov i møte med helsevesenet
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel