The relationship between weight change and inflammatory bowel disease
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2993294Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Bakgrunn: Inflammatorisk tarmsykdom (engelsk: inflammatory bowel disease - IBD) er sykdommer med kronisk betennelse i mage-tarm-kanalen. IBD deles i ulcerøs kolitt, Crohns sykdom og ubestemt kolitt, basert på utbredelsen av sykdommen. Symptomer på IBD inkluderer magesmerter, diaré, tretthet, feber og vekttap. Diagnosen stilles først og fremst ved endoskopisk undersøkelse. Mange miljøfaktorer har blitt foreslått å øke risikoen for IBD, men det er få som er godt dokumentert. En slik risikofaktor er fedme, som i økende grad blir sett på som en tilstand med lavgradig betennelse. I tillegg ser man at forekomsten av IBD i verden har økt i takt med økende forekomst av fedme.
Mål: Målet med studien var å avklare om vektendring påvirker risikoen for å utvikle IBD i den generelle befolkningen.
Metode: Data fra de tre første Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) ble brukt i studien: HUNT1 fra 1984-1986, HUNT2 fra 1995-1997 og HUNT3 fra 2006-2008. Alle innbyggere i Nord-Trøndelag over 20 år ble invitert til å delta i disse studiene. Endringen i målt kroppsmasseindeks (KMI) mellom to HUNT-studier ble undersøkt, og risiko for en ny IBD diagnose registrert i deltakerens sykehusjournal innen 10 år ble vurdert ved bruk av overlevelsesanalyser med hazard ratioer (HR) og 95% konfidensintervall (KI), justert for alder, kjønn og røykestatus.
Resultater: Totalt var det 55 896 deltagere og 388 av disse fikk en ny IBD diagnose (334 utviklet ulcerøs kolitt og 54 Crohns sykdom) i oppfølgingsperioden. Blant deltakerne hadde 29 080 vektoppgang (KMI økning mer enn 1), 7 301 vektnedgang (KMI reduksjon mer enn 1), og 18 657 stabil vekt (KMI endring mindre enn 1). Vektnedgang reduserte risikoen for en ny ulcerøs kolitt diagnose med 38% (justert HR 0,62, 95% KI 0,39 – 0,97), men så ut til å doble risikoen for en ny Crohns diagnose (justert HR 2,01, 95% KI 0,91 – 4,46). Vektoppgang var ikke assosiert med risiko for en ny diagnose av verken ulcerøs kolitt (justert HR 1,00, 95% 0,78 – 1,26) eller Crohns (justert HR 1,08, 95% CI 0,56 – 2,08).
Konklusjon: I denne befolkningsbaserte studien reduserte vektnedgang risikoen for en ny ulcerøs kolitt diagnose med 38%, men vektnedgang så derimot ut til å doble risikoen for en ny Crohns diagnose. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom vektoppgang og risikoen for verken ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Background: Inflammatory bowel disease (IBD) is a term used to describe disorders with chronic inflammation of the gastrointestinal tract. The two major IBD entities are ulcerative colitis (UC) and Crohn’s disease (CD). Symptoms of IBD include abdominal pain, diarrhea, fatigue, fever, and weight loss. The gold standard for diagnosis is by endoscopy. Many environmental risk factors are suggested, but few are well documented. Such a risk factor is obesity, which is increasingly seen as a state of low-grade inflammation. In addition, the prevalence of IBD is increasing worldwide in parallel with obesity.
Objective: The aim of this study was to assess the relationship between weight change and the risk for IBD in a population-based cohort in Norway.
Methods: Data gathered from the three first population-based Trøndelag Health Studies (HUNT) in Norway was used; HUNT1 from 1984-1986, HUNT2 from 1995-1997 and HUNT3 from 2006-2008. Every inhabitant of Nord-Trøndelag County above 20 years of age was invited to participate in the study. The exposure in the study was the change in BMI between two HUNT studies. The outcome was a new IBD diagnosis recorded in the participants hospital journals during a ten-year follow-up period after the weight change. Cox multivariable regression analyses reporting hazard ratios (HRs) and 95% confidence intervals (CIs) were used, adjusted for the confounders: sex, age, and smoking status.
Results: In total there were 55,896 participants, where 388 developed IBD (334 new cases of UC and 54 of CD). Between the baseline and the follow-up study, 29,080 gained weight (increase in BMI > 1), 7,301 lost weight (decrease in BMI > 1), and 18,657 had a stable weight (change in BMI <1). Weight loss decreased the risk of getting a new UC diagnosis by 38% (adjusted HR 0.62, 95% CI 0.39 – 0.97) and seemed to double the risk of getting a new CD diagnosis (adjusted HR 2.01, 95% CI 0.91 – 4.46). Weight gain was not associated with a new diagnosis of neither UC (adjusted HR 1.00, 95% CI 0.78 – 1.26) nor CD (adjusted HR 1.08, 95% CI 0.56 – 2.08).
Conclusions: In this population-based prospective cohort study, weight loss decreased the risk for a new UC diagnosis, while suggested an increased risk for a new diagnosis of CD. In comparison, no associations were seen between weight gain and the risk of UC or CD.