Antimicrobial therapy for bloodstream infections in a low resistance environment: A retrospective observational study

Abstract

Formål: Karakterisere alle blodstrømsinfeksjoner ved et sykehus i Norge i løpet av 2019 med tanke på valg av empirisk antimikrobiell behandling, deeskaleringsstrategier og mortalitet.

Metode: Retrospektiv observasjonsstudie blant pasienter ≥18 år som var innlagt St. Olavs Hospital med en positiv blodkultur tatt i løpet av 2019.

Resultat: Blant 756 inkluderte episoder mottok 594 (78,6 %) konkordant empirisk antimikrobiell behandling. I 536 (70,9 %) episoder var den empiriske antimikrobielle behandlingen i samsvar med nasjonale retningslinjer. 697 (92,2 %) mottok konkordant målrettet antimikrobiell behandling, og 480 (68,9 %) av episodene fikk deeskalert behandlingen. Variabler som ble identifisert som uavhengige prediktorer for diskordant empirisk antimikrobiell behandling var avdeling, type antimikrobiell behandling, bakterieart og antimikrobiell resistens. Uavhengige prediktorer for intra-hospital mortalitet var dekning av empirisk antimikrobiell behandling, CCI-skår, SAPS-II-skår, infeksjonsfokus, og type antimikrobiell behandling. Videre var intra-hospital og langtids ujustert all-årsaks mortalitet økt (p <0,001) for pasienter som mottok diskordant empirisk antimikrobiell behandling.

Konklusjon: Denne studien viser behovet for antibiotikastyring i behandlingen av alvorlige infeksjoner og understreker viktigheten av tidlig konkordant antimikrobiell behandling hos pasienter med en blodstrømsinfeksjon, også på et sykehus med lav prevalens av antimikrobiell resistens.

Objectives: To characterize all bloodstream infections (BSIs) at a hospital in Norway during 2019 with regards to appropriateness of empirical antimicrobial therapy, de-escalation practice and mortality.

Methods: Retrospective observational study consisting of patients aged ≥ 18 years admitted to St. Olavs Hospital with a positive blood culture collected during 2019.

Results: Among 756 included episodes, 594 (78.6%) received concordant empirical antimicrobial therapy and for 536 (70.9 %) episodes this was compliant with national guideline. 92.2 % received concordant targeted antimicrobial therapy, and it was de-escalated in 68.9 % of the cases. Variables identified as independent predictors of discordant empirical antimicrobial therapy included department, type of empirical antimicrobial regimen, bacterial species, and antimicrobial resistance. Independent predictors of intra-hospital mortality were coverage of empirical antimicrobial therapy, CCI-score, SAPS-II score, focus of infection, and type of empirical antimicrobial regimen. Furthermore, the intra-hospital and long-term unadjusted all-cause mortality were increased (p < 0.001, log-rank test for overall difference in survival) for the patients who received discordant empirical antimicrobial therapy.

Conclusions: These findings underscore the need for antimicrobial stewardship in treatment of severe infections and emphasize the importance of early concordant antimicrobial therapy in BSIs, even in a hospital with low prevalence of resistance.