Surgery for Pilonidal Disease in Norway: Training, Attitudes and Preferences
Description
Full text not available
Abstract
Bakgrunn: Pilonidal sykdom (PS) er hyppig forekommende i den unge voksne befolkningen. Det finnes i dag ingen klar konsensus for optimal behandling, og en rekke ulike kirurgiske prosedyrer blir brukt i klinisk praksis. Formålet med denne studien var å undersøke nåværende praksis, erfaringer og holdninger angående PS blant norske kirurger. Materiale og metode: Et digitalt spørreskjema omkring kirurgi av PS ble sent til alle medlemmer i Norsk Kirurgisk Forening. Kategoriske data ble rapportert som frekvenser og prosenter. Resultater: Majoriteten av norske kirurger som utførte PS kirurgi, brukte Bascoms kløft-løft-teknikk (93.2%) eller minimalt invasive prosedyrer (55.4%). Midtlinjeeksisjoner med eller uten primær sutur ble fremdeles utført av noen kirurger (19.7% og 22.4%). De fleste kirurgene hadde mottatt opplæring i kirurgisk behandling av PS av en spesialist, men bare omtrent halvparten av kirurgene følte seg adekvat opplært. Kirurgene utførte generelt få PS-operasjoner i året. Mange av kirurgene så på PS som en tilstand med lav kirurgisk status og mente at pasientgruppen ble underprioritert. Konklusjon: Trenden i kirurgisk behandling av PS i Norge har beveget seg fra midtlinjeeksisjoner og mot ikke-midtlinje asymmetriske teknikker og minimalt invasive prosedyrer. PS og dens behandling har lav status blant mange norske kirurger. Denne studien retter oppmerksomhet mot en mindre prioritert pasientgruppe, og viser behov for felles konsensus i behandlingen av PS, slik som en eventuell utvikling av nasjonale retningslinjer i Norge. Videre undersøkelser bør gjøres vedrørende opplæringen av kirurger i behandling av PS. Background: Pilonidal disease (PD) is frequently observed in young adults. There is no wide consensus on optimal treatment in the literature, and various procedures are used in clinical practice. The objective of this study was to assess current practice, experience, training, and attitudes towards PD surgery among Norwegian surgeons. Methods: An online survey on PD surgery was created and sent to all members of The Norwegian Surgical Association. Categorical data were reported as frequencies and percentages. Results: Most currently practicing Norwegian surgeons used the Bascom’s cleft lift (93.2%) or minimally invasive procedures (55.4%). Midline excisions with primary closure (19.7%) or secondary healing (22.4%) were still used by some surgeons, though. Most surgeons had been trained in PD surgery supervised by a specialist, but only about half of them felt sufficiently trained. The surgeons generally performed a few PD operations per year. Many considered PD as a condition of low surgical status and the patient group as underprioritized. Conclusions: The trend of PD surgery in Norway has been moving away from midline excisions and towards off-midline flap procedures and minimally invasive techniques. PD and its treatment have a low status among many Norwegian surgeons. This study calls for attention to this underprioritized group of patients and shows the need for consensus in PD treatment such as development of national guidelines in Norway. Further investigation on training in PD and the importance of supervision is needed.