Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSteinsbekk, Aslak
dc.contributor.authorGradek, Celine
dc.date.accessioned2022-04-25T17:19:37Z
dc.date.available2022-04-25T17:19:37Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:98636882:15764639
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2992633
dc.description.abstractMål Målet var å utforske hvilke opplevelser, tanker og holdninger fastleger har fra møter med pasienter med personlighetsforstyrrelser i allmennpraksis og på legevakt. Metode Dette var en kvalitativ studie basert på seimistrukturerte intervjuer utført høsten 2021. Seks fastleger i Trondheim, Norge ble rektutert og intervjuet om deres tanker og følelser knyttet til arbeid med pasienter med personlighetsforstyrrelse i allmennpraksis og på legevakt. Dataene ble analysert i følge teknikken om systematisk tekstkondensering. Resultat Alle informantene opplevde pasienter med personlighetsforsyrrelser som utfordrende og tidkrevende å jobbe med. De opplevde ofte at behandlingen stoppet opp fordi pasienten ble avvist av spesialisthelsetjenesten (psykisk helsetjenesten) og dårlig sammarbeid med pasienten. Fastlegene syntes også at det var vanskelig å diagnostisere psienter med personlighetsforsyrrelser i allmenpraksis og ønsket seg bedre kompetanse. De hadde inntrykk av at mange pasienter er udiagnostisert. Det ble også funnet at personlighetsforsyrrelser er stigmatisert og kan føre til motstand i helsevesenet. Konklusjon Det er vanskelig å behandle og følge opp pasienter med personlighetsforsyrrelser i allmennpraksis. Fastlegene føler ikke at de kan nok om personlighetsforsyrrelser. Mange pasienter kan gå udiagnostisert som en følge av dette. Diagnosen er stigmatisert og kan føre til diskriminering og dårligere hjelp i helsevesenet, sepsielt med tanke på holdninger i spesialisthelsetjenesten. Det er dermed trolig nødnendig med økt fokus på denne pasientgruppen og mer støtte og opplæring av fastlegene for å kunne gi bedre hjelp og støtte til pasienter med personlighetsforsyrrelser i fremtiden.
dc.description.abstractAim The aim was to explore what experiences, thoughts, and attitudes general practitioners (GPs) have from meetings with patients with personality disorders (PDs) in primary care or at the out-of-hours general practice. Method This was a qualitative study based on semi-structured interviews conducted autumn 2021. Six GPs situated in Trondheim, Norway were recruited and interviewed about their opinions and feelings towards working with PD patients in primary care and the out-of-hours GP. The data was analysed according to the technique for systematic text condensation. Results All the informants found patients with PDs to be challenging and time-consuming to work with. They often experienced that treatment comes to a standstill due to refusal from the special health care service (mental health care) or poor cooperation with the patient. The GPs also found it difficult to diagnose PD patients in primary care and whished for better competence. They were of the impression that many patients are undiagnosed. It was also uncovered that PDs are stigmatised and might face resistance in the health care system. Conclusion It is difficult to treat and follow up patients with PDs in primary care. The GPs are not confident in their knowledge about PDs. Many patients might go undiagnosed due to this. The diagnosis is stigmatised and might lead to discrimination and improper medical treatment, especially considering attitudes in the mental health system (special health care system). It is therefore likely necessary to focus more on this patient group with more guidance and support for GPs, in order to provide beneficial treatment and support of patients with a PD.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleGeneral practitioners’ thoughts and experiences regarding patients with Personality Disorder
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel