Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAnne Kristin Aasebøstøl
dc.contributor.advisorGjermund Johnsen
dc.contributor.advisorErling Audun Bringeland
dc.contributor.authorSøfteland, Eirik Østensen
dc.date.accessioned2022-04-25T17:19:33Z
dc.date.available2022-04-25T17:19:33Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:98636882:21563077
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2992631
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractBakgrunn: Zenkers divertikkel er et falskt øsofagusdivertikkel som oppstår i overgangen mellom proksimale øsofagus og distale hypofarynks. Divertikkelet kan forårsake alvorlig ubehag, med hovedsymptomer som svelgevansker og regurgitasjon. Behandlingen av Zenkers divertikkel i Midt-Norge er sentralisert til St. Olavs Hospital, enten som endostapling på gastrokirurgisk avdeling eller ved bruk av laser på avdeling for øre-nese-hals. Metode: Målet med studien var å måle den kirurgiske belastningen av Zenkers divertikkel i løpet av de siste 20 årene, og videre, ved hjelp av journalgjennomgang, sammenligne de to ulike behandlingene med tanke på alle relevante pre-, intra- og postoperative variabler. Pasientene ble identifisert gjennom sykehusets operasjonsregister. Siden dette er en populasjonsbasert studie ble det regnet ut alder- og kjønnsstratifiserte rater. Resultater: 78 påfølgende pasienter ble inkludert i studien med totalt 104 inngrep. Samlet insidens (crude insidens rate) for kirurgikrevende Zenkers divertikkel var 0,57 per 100 000 person-år, med alder- og kjønnsstratifiserte rater som varierte fra 0,0 til 4,37 (menn 80 – 90) per 100 000 person-år. Avdeling for øre-nese-hals ga betydelig mindre profylaktisk antibiotika enn gastrokirurgisk avdeling (p <0,001), ga betydelig mer deksametason (p<0,001) og hadde betydelig flere postoperative infeksjoner (19,6% vs 3,4%, p = 0,01). Det ble ikke registret prosedyrerelatert mortalitet. Tilbakefallsraten var 36,1% for endostapling på gastrokirurgisk avdeling og 48,6% for laserbehandling på avdeling for øre-nese-hals. Dette til tross for at det ikke ble gjort systematisk oppfølging. Konklusjon: Både gastrokirurgisk avdeling og avdeling for øre-nese-hals tilbyr en trygg og effektiv behandling for Zenkers divertikkel, imidlertid med høyere tilbakefallsrater enn hva som er rapportert i sammenlignbare studier. Nøkkelord: Zenkers divertikkel, svelgevansker, endoskopi, tilbakefall, infeksjon
dc.description.abstractBackground: Zenker’s diverticulum is a false oesophageal diverticulum arising in the oesophago-laryngeal junction. The diverticulum may cause severe discomfort, with main symptoms including dysphagia and regurgitation. In Central Norway, the treatment has been centralized to St. Olavs Hospital, either as endostapling at the Department of Gastrointestinal Surgery or as laser diverticulostomy at the Department of Ear-Nose-Throat. Methods: The aim of the present study was to identify the surgical load for Zenker’s diverticulum at St. Olavs Hospital during the last 20 years and to compare the two treatment groups for all relevant pre-, intra-, and postoperative variables by review of the individual patient journals. Patients were identified through the in-hospital register for operations. As this is a population-based study, age- and sex-stratified rates for surgery-demanding Zenker’s diverticulum were calculated. Results: 78 consecutive patients were included in the study, both by first and recurrent interventions, adding up to 104 interventions. Overall crude incidence for a surgery-demanding Zenker’s diverticulum was found to be 0.57 per 100 000 person-years, with crude age- and sex-stratified rates ranging from 0.00 to 4.37 (men 80 - 89) per 100 000 person-years. The Department of Ear-Nose-Throat administered significantly less prophylactic antibiotics than the Department of Gastrointestinal Surgery (p <0.001), more frequently administered intraoperative dexamethasone (p <0.001), and had significantly more postoperative infections (19.6% vs 3.4%, p = 0.01). No procedure-related mortality was registered. Although no standardized follow-up took place, recurrence rates were found to be 36.1% for the endostapler treatment at the Department of Gastrointestinal Surgery and 48.6% for the laser treatment at the Department of Ear-Nose-Throat. Conclusion: Both the Department of Ear-Nose-Throat and the Department of Gastrointestinal Surgery offers a safe and effective treatment for Zenker’s diverticulum, however with a greater risk of recurrence than reported in comparable studies. Keywords: Zenker’s Diverticulum, Dysphagia, Endoscopy, Recurrence, Infection
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleEndoluminal treatment for Zenker’s diverticulum – a retrospective population-based observational study
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel