The cascade of seizure precipitants

Abstract

Samspillet mellom faktorer som utløser epileptiske anfall

Bakgrunn: God og helhetlig behandling av epilepsi består både av forebyggende legemidler og å unngå anfallsutløsende faktorer. Ulike anfallsutløsende faktorer kan opptre i kombinasjon. Hver enkelt av dem kan være lite fremtredende og vanskelig å identifisere, men sammen kan de være utslagsgivende. Målet med denne studien var å bedre kunnskapen om omstendigheter som leder til anfall ved å kartlegge samspillet mellom ulike anfallsrelaterte faktorer og pasientenes egen oppfatning av deres betydning.

Metode: Studien inkluderte 169 voksne pasienter som ble innlagt ved nevrologisk avdeling etter et epileptisk anfall. De ble spurt om å vurdere effekten av mulige anfallsutløsende faktorer ved hjelp av en visuell analog skala (VAS). Anfallsrelaterte faktorer ble målt på ulike måter: Etterlevelsen av behandlingen med legemidler ble undersøkt ved hjelp av serumkonsentrasjoner. Bruk av alkohol ble kartlagt ved hjelp av AUDIT. Angst/depresjon ble målt med HADS. Søvn ble registrert ved hjelp av søvndagbøker. Søvndeprivasjon ble definert som <50% av total søvntid i løpet av 24 timer før anfall sammenlignet med en kontroll uten anfall.

Ulike statistiske analyser ble utført for å finne sammenheng mellom ulike parametre.

Resultater: Gjennomsnittlig VAS-skår for alle anfallsutløsende faktorer var høyere for anfall uten påvist fokalt utgangspunkt sammenlignet med fokale anfall. Det var flere signifikante interaksjoner mellom de ulike anfallsrelaterte faktorene. Assosiasjonen mellom høy VAS skår for søvnmangel og høyt alkoholkonsum og angst var signifikant. Stress som opplevd anfallsutløsende faktor korrelerte godt med angst og depresjon. Pasienter med dårlig etterlevelse av behandlingen hadde relativt lav VAS-skår for uteblitt medisin forenlig med lav bevissthet om denne sammenhengen. Lav gjennomsnittlig VAS-skår for bruk av alkohol hos pasienter med skadelig drikkemønster var forenlig med lav erkjennelse av alkoholrelaterte anfall. Høy alkohol-skår var assosiert med søvndeprivasjon og med angst og depresjon.

Konklusjon: Omstendighetene som leder til epileptiske anfall er ofte komplekse. Denne studien bekrefter at stress, søvnmangel, alkoholkonsum og glemt medisin er vanlige anfallsutløsende faktorer. Vi fant at de ofte oppstår i kombinasjon, og at den underliggende årsaken kan komme til uttrykk på flere måter. Det er ofte vanskelig å fastslå de ulike faktorenes betydning og i hvilken rekkefølge de utvikler seg.

Økt forståelse av samspillet mellom faktorer som deltar i anfallsutløsning kan bidra til bedre helhetlig og mer individuelt tilpasset behandling og veiledning av mennesker med ukontrollerte anfall.

Abstract

Background: Appropriate management of epilepsy consists of regular prophylactic treatment with antiseizure medications (ASM), as well as careful avoidance of known seizure precipitating factors. Seizure precipitants may be multiple and occur with low intensity adding to each other, thus leaving essential contributing elements unrecognized.

The aim of this study was to disentangle the complex circumstances that lead to a seizure by studying the interaction between identified factors related to seizure precipitation and the patient’s own perception of seizure-inducing events.

Methods: The study included 169 adult patients hospitalized after a seizure. They were asked to score the impact of possible seizure precipitants as perceived by themselves on a visual analogue scale (VAS). Data for the following quantitatively measured factors related to seizure precipitation were collected: Adherence to ASM treatment was assessed by serum concentration measurements. Alcohol use was screened by the AUDIT questionnaire. Anxiety/depression was rated by HADS. Sleep deprivation was assessed by sleep diaries and defined as <50% total sleep time during 24 h prior to the seizure compared to control.

Various statistical analyses were performed to discover relationships between the various parameters.

Results: The mean VAS-scores for all seizure precipitants were higher for non-focal compared to focal seizures. The interaction of the various factors was high. The association between lack of sleep and hazardous drinking and anxiety was highly significant. Perceived stress correlated well with anxiety and depression. Relatively low VAS-scores for missed medication in patients with identified non-adherence suggest that insufficient patient awareness is common. Low VAS-scores for alcohol in patients with harmful drinking also suggest low acknowledgement of alcohol-related seizures. High alcohol scores were associated with sleep deprivation and with anxiety and depression.

Conclusion: The circumstances leading to an epileptic seizure are often complex. This study demonstrates that stress, sleep loss, alcohol intake and missed medication are among the most common seizure precipitants. They are often combined, and various facets of the same underlying cause may be at play. It is often difficult to establish their relative impact, or the sequence of the various factors. Improved understanding of the cascade of events preceding a seizure can improve comprehensive personalized management of uncontrolled seizure disorders.