The relationship between diastolic function and change in cardiorespiratory fitness

Abstract

Bakgrunn Formålet med oppgaven var å undersøke sammenhengen mellom endring i kardiorespiratorisk fitness (CRF) og diastolisk hjertefunksjon. Materiale og metode Alt datamaterialet ble samlet inn i forbindelse med HUNT3 og HUNT4, noe som muliggjorde et longitudinelt studiedesign. Det ekkokardiografiske bildematerialet ble samlet inn og analysert av erfarne hjertesonografer. For å vurdere om en pasient hadde diastolisk dysfunksjon (DD) ble retningslinjer utgitt av European Association of Cardiovascular Imaging fulgt. CRF ble vurdert ved hjelp av peak oksygen opptak (VO2peak). Resultater Det var 1372 deltakere i studien. Den gjennomsnittlige kvinne og mann gikk ned henholdsvis 9.8% og 11.7% i VO2peak. Det var en statistisk signifikant assosiasjon mellom CRF og de diastoliske funksjonsparameterne E/e´, septal e´, lateral e´ og LAVI. DD hadde en prevalens på 7.8% (107/1372), men det var ingen signifikante funn mellom DD og CRF. Angående trening evaluert ved endring i antall treningsminutter per uke og de diastoliske hjertefunksjonsparameterne E/e´, septal e´, lateral e´ og LAVI var det en statistisk signifikant sammenheng. Etter justering for CRF forsvant imidlertid denne statistiske sammenhengen for alle parametere utenom LAVI. Diskusjon Studien viste at bedre opprettholdelse av CRF over en 10-års periode var assosiert med mer gunstige mål på venstre ventrikkels (VV) diastoliske funksjon. Assosiasjonen mellom CRF og VV diastoliske funksjon var sterkere enn assosiasjonen mellom VV diastoliske funksjon og endring i antall treningsminutter per uke. Analysen av CRF og VV DD, som er en dikotom parameter, var ikke signifikant, noe som gjør det vanskelig å konkludere hvorvidt opprettholdelse av CRF har en påvirkning på risikoen for å utvikle VV DD eller ei.

Background The purpose of this study was to investigate the relationship between change in cardiorespiratory fitness (CRF) and diastolic heart function. Material and methods The data was acquired as part of the HUNT3 and HUNT4 study which enabled a longitudinal study design. Echocardiographic material was gathered and analysed by experienced cardiac sonographers. Criteria for diastolic dysfunction (DD) was followed as recommended by the European Association of Cardiovascular Imaging. CRF was evaluated by peak oxygen uptake (VO2peak). Results Of the 1372 participants in the study, the average woman had a 9.8% decline in VO2peak and average man 11.7%. There was a significant association between CRF and the diastolic function parameters E/e´, septal e´, lateral e´ and LAVI. Prevalence of DD was 7.8% (107/1372), but there were no significant associations between CRF and DD. Regarding exercise evaluated by change in minutes of weekly training and diastolic heart function parameters E/e´, septal e´, lateral e´ and LAVI there was a statistically significant association. However, after adjusting for CRF, the effect faded for all parameters except LAVI. Discussion The study revealed that better maintenance of CRF over a 10-year period was associated with more favourable levels of key measures of left ventricular (LV) diastolic function. Furthermore, the association between CRF and LV diastolic function was stronger than for LV diastolic function and exercise measured by minutes of weekly training. The analysis of CRF and LV DD as a dichotomous parameter was non-significant, which makes it difficult to state whether maintenance of CRF has an impact on the risk for developing LV DD or not.