“Også har du jo alltid det med at man er redd for at man ikke skal være en god nok sykepleier, godt nok medmenneske.” - En kvalitativ studie om arbeidsbelastninger og moralsk skade hos helsearbeidere

Abstract

Belastningsskader og turnover i helsesektoren er et utbredt problem. Dette kan knyttes både til kroppslig belastning og psykososiale påkjenninger. Etiske problemstillinger er en integrert del av helse- og omsorgsyrker, og helsearbeiderne jobber ofte tett på liv og død. Til tross for slike forhold finnes det begrenset kunnskap om hvordan moralske utfordringer påvirker helsearbeidere. Denne kvalitative studien undersøker opplevelsen av arbeidsbelastninger knyttet til moralske utfordringer hos helsearbeidere, og forsøker å forstå konsekvensene av slike utfordringer i lys av teori om moralske skader, på engelsk moral injury (MI). Fagfeltet som omhandler moralsk skade ble opprinnelig introdusert for å forstå psykologiske belastninger i en militær kontekst. Ettersom moralske utfordringer ikke bare er et militært anliggende, har fagfeltet i senere tid etterspurt mer MI-forskning på sivile populasjoner. Vi rekrutterte derfor personell som jobbet i helsevesenet. Gjennom fortolkende fenomenologisk analyse (IPA), ble semistrukturerte intervjuer av åtte informanter analysert.

Overordnet viser resultatene at systemiske utfordringer som tidspress, mangel på personell, lite anerkjennelse samt lite støtte fra ledelse og systemet, er de største belastningene for helsearbeiderne. En mer finmasket analyse indikerer likevel at disse belastningene også kan utgjøre det man innen fagfeltet kaller potensielt moralsk skadelige hendelser. Slike moralske påkjenninger utgjør en stor psykologisk belastning, som blant annet forringer selvfølelsen hos helsearbeidere som knytter identiteten sin sterkt opp mot yrket sitt. I ytterste konsekvens kan dette føre til at helsearbeidere slutter og til at de utvikler psykiske helseproblemer.

Denne studien beskriver også hvilke implikasjoner våre funn kan ha for helsevesenet, og fremhever hva som kan gjøres for å redusere belastningene og beholde helsearbeiderne i jobben. Økt kunnskap på flere nivåer (helsearbeideren selv, ledelse og samfunn) om hva som kan utgjøre moralske påkjenninger og vanlige reaksjoner på dette, vil kunne redusere belastningen. Mer oppfølging og støtte fra ledelse vil utgjøre en betydningsfull ressurs. Resultatene indikerer også at det å sette inn flere ressurser vil være et svært viktig forebyggende tiltak på systemisk nivå.

Nøkkelord: Moralsk stress, moralsk skade, pMIE, arbeidshelsepsykologi

Stress injuries and turnover within healthcare is a known problem. Ethical dilemmas are an integrated part of healthcare professions, who work closely to life and death. Despite this there is little knowledge on how these moral challenges affect healthcare workers. This qualitative study investigates the experiences of workloads amongst healthcare workers in light of theory on moral injury (MI). The field of MI is established in a military context and requests research on civilian populations. In this interpretative phenomenological analysis (IPA) we conducted data from eight participants trough semi structured interviews.

The results indicate that it is organizational challenges, such as lack of resources such as time and personell and lack of acknowledgement and support from leaders and the system, which constitutes the greatest burden for healthcare workers. This study also indicates that these burdens may make up potential morally injurious events (pMIEs). The results also indicate that exposure to pMIEs can lead to great psychological stress and change the experience of the self for healthcare workers who strongly identify themselves with their work. The ultimate consequence of these burdens is that healthcare workers choose to leave their job and profession.

This study also provides some implications on how to reduce the burdens to keep healthcare workers working within the healthcare system. Firstly, increased knowledge about the experiences that might be morally injurious (pMIE) and common reactions to such situations among healthcare workers and their leaders can be helpful. Secondly, leaders can serve as an important resource by giving support. Third, the results indicate that providing more resources will decrease the occurrence of pMIEs for people working in healthcare, and therefore makes an important preventive intervention on a systemic level.

Keywords: Moral Injury, pMIE, Occupational Health Psychology