Systemic lupus erythematosus; women and breastfeeding

Abstract

Bakgrunn Kunnskap om amming blant kvinner med systemisk lupus erythematosus (SLE) er sparsom. Vi ønsket å undersøke hvor stor andel av kvinner med SLE som ammer og sammenligne ammende og ikke-ammende med tanke på sykdomskarakteristika og selvrapportert informasjon om helse.

Metoder Denne studien er basert på prospektive data fra kvinner med SLE, innhentet fra RevNatus, et norsk samtykkebasert kvalitetsregister. Ved fire ulike tidspunkt ble ammende og ikke-ammende pasienter med SLE sammenlignet etter demografiske, serologiske og obstetriske data. Sykdomsaktivitet, samt selvrapportert smerte og tretthet, vurdert før konsepsjon og i løpet av det første året etter fødsel, ble også sammenlignet mellom gruppene.

Resultater Studien omfattet totalt 114 svangerskap blant 101 kvinner med SLE. De fleste (78%) av kvinnene ammet seks uker etter fødsel. Seks og tolv måneder etter fødsel, var ammeraten henholdsvis 54% og 30%. Ikke-ammende kvinner viste høyere prevalens av akutt keisersnitt (p = 0.046), høyere forekomst av preeklampsi (p = 0.056), lavere utdanningsnivå (p = 0.056) og høyere snusbruk (p = 0.045), sammenlignet med ammende kvinner seks uker postpartum. Ved sammenligning av de to gruppene tolv måneder etter fødsel, fant vi en høyere forekomst av multiparitet blant ammende kvinner (p = 0.017) sammenlignet med ikke-ammende kvinner.

Konklusjon Hovedfunnene i denne studien var en høyere forekomst av multiparitet blant ammende kvinner sammenlignet med ikke-ammende. Prevalensen av amming blant kvinner med SLE var imidlertid sammenlignbar med den norske befolkningen generelt. Overordnet fant vi få forskjeller mellom ammende og ikke-ammende kvinner med SLE.

Objectives Knowledge on breastfeeding among women with systemic lupus erythematosus (SLE) is lacking. We wanted to study the proportion of women who breastfeed compared to non-breastfeeding women in SLE and examine possible differences in disease characteristics and self-reported health data between the groups.

Methods Prospective data on women with SLE from RevNatus, a consent-based Norwegian nationwide quality register, was used for this study. Breastfeeding and non-breastfeeding SLE patients were compared according to demographic, serological and obstetric data reported at four different time points. Disease activity, self-reported pain, and fatigue were assessed preconception and during the first year after delivery, and compared between the groups.

Results A total of 114 pregnancies in 101 SLE women were included in the analysis. The majority (78%) of the women breast-fed six weeks postpartum. Six and twelve months after delivery, breastfeeding rates were 54% and 30% respectively. Six weeks postpartum, non-breastfeeding women showed higher prevalence of emergency c-section (p = 0.038), preeclampsia occurrence (p = 0.056), lower educational levels (p = 0.046), and higher snuff tobacco use (p = 0.045) compared to breastfeeding women. Comparing the two groups twelve months after delivery, we found a higher frequency of multiparity among breastfeeding women (p = 0.017) compared to non-breastfeeding.

Conclusion The major finding of this study was a higher frequency of multiparity among breastfeeding women compared to non-breastfeeding. However, breastfeeding rates in SLE women were comparable to the general Norwegian population. Mostly, the breastfeeding and non-breastfeeding SLE women were comparable.