Inequalities in Health Care Utilization in Europe

Abstract

Equal access to health care is an important principle in European welfare states. However, previous studies have shown that health care utilization is related to socioeconomic position, such as income and education. Social inequalities in health care utilization may translate into social inequalities in morbidity and mortality. It is therefore important to gain knowledge about how health care is used by different social groups in different welfare states. In addition, such knowledge may provide greater understandings of which aspects of welfare state institutions are most likely to influence health and health inequalities.

This study has two overarching aims. The first aim is to identify barriers for health care use, both at the individual and institutional level. The second aim is to identify the role of health care as a determinant of health and health inequalities between countries with different health care systems.

Based on the seventh round of the European Social Survey (ESS), Papers I – IV address health care utilization in 21 countries. Four indicators are examined in more detail: unmet need for health care, general practitioner (GP) and specialists use, informal caregiving and use of alternative health care. Paper V uses mortality data for 21 European countries/regions. This paper examine mortality amenable to health care (also known as amenable mortality), defined as causes of death which should not occur in the presence of available health care.

The findings showed significant socioeconomic inequalities in health care utilization. Financial strain represented a major determinant for all types of unmet health care needs. This may suggest that higher income groups are more able to bypass waiting lists. For GP and specialist utilization, higher socioeconomic groups were more likely to use specialists. Here, education and occupation appeared to be particularly important factors. Informal caregiving was more common among the unemployed and persons with low self-reported health. Use of alternative health care, on the other hand, was more common among higher socioeconomic groups, such as those with higher education, those with less financial strain and among the employed.

Socioeconomic inequalities in health care utilization varied between welfare regimes. In particular, informal caregiving (providing care for more than 10 hours a week) was high in the Southern European regime. Moreover, there were inequalities in amenable mortality between different health care systems. However, these inequalities were observed in all European countries, implying that there is not any health care system that can fully prevent such inequalities. In addition, a significant association was found between inequalities in intensive informal caregiving and inequalities in amenable mortality.

Sammendrag:

Lik tilgang til helsetjenester er et viktig prinsipp i europeiske velferdsstater. Tidligere studier har imidlertid vist at bruk av helsetjenester er knyttet til sosioøkonomisk posisjon, som inntekt og utdanning. Sosial ulikhet i helsetjenestebruk kan videre føre til sosiale ulikheter i sykdom og dødelighet. Kunnskap om hvordan sosiale grupper benytter helsetjenester i ulike velferdsstater er derfor viktig å få. I tillegg kan slik kunnskap gi større forståelse for hvilke sider ved velferdsstatenes institusjoner som har størst sannsynlighet for å påvirke helse og helseulikheter.

Studien har to overordnede mål. Det første målet er å identifisere hvilke faktorer som påvirker bruk av helsetjenester, både på individuelt og institusjonelt nivå. Det andre målet er å identifisere hvilken rolle helsetjenester spiller for helse og helseulikheter i land med forskjellige helsesystemer.

Med utgangspunkt i den sjuende runden av European Social Survey (ESS), tar de fire første artiklene for seg helsetjenestebruk i 21 land. Fire indikatorer undersøkes nærmere: udekte behov for helsetjenester, bruk av allmennleger og spesialister, uformell omsorgsgivning og bruk av alternative helsetjenester. Den femte artikkelen benytter dødelighetsdata for 21 europeiske land/regioner. Her studeres unngåelig dødelighet, som representerer en gruppering av dødsfall etter årsaker som kunne vært unngått ved bruk av tilgjengelige helsetjenester.

Funnene viste klare sosioøkonomiske ulikheter i bruk av helsetjenester. Inntekt var en vesentlig faktor for alle typer udekte helsetjenestebehov. Dette kan tyde på at høyinntektsgrupper i større grad er i stand til å omgå ventelister. Når det gjelder bruk av allmennleger og spesialister, hadde høyere sosioøkonomiske grupper større sannsynlighet for å benytte spesialister. Her framstod utdanning og yrke som spesielt viktige faktorer. Uformell omsorgsgivning var mer vanlig blant arbeidsledige og personer med lav selvrapportert helse. Bruk av alternative helsetjenester var derimot mer utbredt blant høyere sosioøkonomiske grupper, slik som de med høyere utdanning, de med god økonomi og blant de yrkesaktive.

Sosioøkonomiske ulikheter i bruk av helsetjenester varierte mellom forskjellige velferdsregimer. Spesielt var intensiv uformell omsorgsgivning (det vil si å gi omsorg mer enn 10 timer per uke) høy i det søreuropeiske velferdsregimet. Videre var det ulikheter i unngåelig dødelighet mellom forskjellige typer helsesystemer. Disse ulikhetene ble imidlertid observert i alle europeiske land, noe som antyder at det ikke finnes noe helsesystem som kan forhindre slike ulikheter. I tillegg ble det funnet en tydelig forbindelse mellom ulikheter i intensiv uformell omsorgsgivning og ulikheter i unngåelig dødelighet.