Education, Industrialisation and the Mining Sector: Spain, 1860-1924

Abstract

I denne avhandlingen har jeg undersøkt hvordan gruvesektoren påvirket utdanningen i Spania i løpet av slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, et forhold som ikke er blitt studert tidligere. Spania er et interessant tilfelle å studere fordi landet var en ledende produsent av noen av de viktigste mineralene (kobber eller bly), og i noen områder var mer enn halvparten av lokalbefolkningen sysselsatt i gruveindustrien. Videre var utdanningsnivået betydelig lavere sammenlignet med andre europeiske land. Ved begynnelsen av det 20. århundre kunne for eksempel to femtedeler av mennene og en fjerdedel av kvinnene lese og skrive. De tre kapitlene i denne avhandlingen har som mål å skille ut effekten av gruvene på utdanning gjennom tre forskjellige tilnærminger. Det første kapittelet analyserer hvordan gruveindustrien på slutten av 1800-tallet formet leseferdighetene på begynnelsen av 1900-tallet. Studien viser at det i Nord-Spania var et negativt forhold, mens det i sør var positivt, noe som peker på at gruvesektoren hadde en moderniseringseffekt i denne regionen. I kapittel to bruker jeg individuell informasjon om mer enn 40 000 barn i gruvebyer fra 1877 til 1924, for å se hvordan det å ha en far som jobbet i gruve påvirket deres sannsynlighet for å være lesekyndige. Her viser resultatene at mens gutter i gruvearbeiderfamilier hadde lignende sannsynlighet for å være lesekyndige som gutter i andre arbeiderklassefamilier, hadde jenter en betydelig lavere sannsynlighet. Dette viser at det var et betydelig kjønnsgap i gruvearbeiderfamilier når det gjelder utdanning, som ikke er til stede i andre arbeiderklassefamilier. Dette indikerer at kulturelle preferanser, lav levestandard eller jobbutsikter fikk gruvearbeiderfamiliene til å fokusere på gutters utdanning. Til slutt utforsker det tredje kapittelet gruvesektorens innflytelse på offentlige utdanningsutgifter mellom 1860 og 1910 i Biscaya, en nordlig provins i Spania. Selv om litteraturen har påpekt at gruveindustrien hadde en viktig rolle i industrialiseringen av denne regionen, tyder mine funn på at effekten på utdanningsutgifter var ubetydelig. Avslutningsvis analyserer de tre kapitlene effektene av gruveindustrien på utdanning fra tre ulike perspektiver. Mens kapittel én gir et første blikk på den direkte effekten av gruver, studerer kapittel to og tre henholdsvis etterspørsels- og tilbudssiden av utdanning for å forstå hva som ligger bak gruvesektorens innflytelse på utdanning.

In this dissertation, I have studied how the mining sector affected education in Spain during the late 19th and early 20th centuries, a relationship that historiography had not studied before. Spain was an interesting case of study because it was a leading producer in some of the most important minerals (copper or lead), engaging in some mining basins more than half of the population of the area. Moreover, educational attainments were considerably low in comparison with other European countries. For instance, by the turn of the 20th century, two-fifths of men and one-fourth of women knew how to read and write. Thus, the three chapters of this thesis try to disentangle the effects of mines on education in three different approaches. The first chapter analyses how the mining industry in the late 19th century shaped literacy rates in the early 20th century. The study shows that in Northern Spain there was a negative relationship, while in the South it was positive, pointing to a modernization effect of the mining sector in this region. In chapter two, I use individual information for more than 40,000 children in mining towns from 1877 to 1924, in order to see how having a mining father was affecting their probability to be literate. In this case, the results show that, whereas boys in mining families had a similar probability to be literate than other working-class families, girls had a significantly lower probability. This shows that there was a significant gender gap in mining families regarding education, which is not present in other working-class families, indicating that cultural preferences, low living standards or job prospects were making these mining families to focus on boys’ education. Finally, the third chapter explores the influence of the mining sector on public education expenditure between 1860 and 1910 in Biscay, a Northern province in Spain. Although the literature has pointed out that the mining industry had an important role in the industrialisation of this region, my findings indicate that the effect on education expenditure was insignificant. In conclusion, the three chapters analyse the effects of the mining industry on education from three different perspectives. While chapter one gives a first glance at the direct effect of mines, chapters two and three study the demand and supply side of education respectively in order to understand what is behind the influence of the mining sector on education.