I disse koronatider: Hjemmekontor til glede eller besvær? En kvantitativ studie av forholdet mellom arbeid-hjem konflikt, lederstøtte og utbrenthet blant norske arbeidstakere under Covid-19 pandemien

Abstract

Det spekuleres i om en av de langvarige effektene av Covid-19 pandemien er en mer utstrakt bruk av hjemmekontor, og at det å arbeide hjemmefra er noe som kommer til å prege fremtidens arbeidsliv. Det er derfor behov for kunnskap om hvordan hjemmekontor påvirker oss. Hensikten med denne studien var å bedre forståelsen for hvordan arbeid-hjem konflikt som krav og lederstøtte som ressurs er relatert til utbrenthet, i lys av arbeidskonteksten som norske arbeidstakere har befunnet seg i under Covid-19 pandemien. Dataene i denne studien ble innhentet i samarbeid med forskningsgruppen «Healthy Workplaces» ved Institutt for psykologi på NTNU og utvalget kommer fra en arbeidsplass i forsikringsbransjen. Analysene i denne studien ble gjennomført på to ulike grupper med henholdsvis hjemmekontor (N=353) og fysisk tilstedeværelse på kontoret (N=76). Resultatene viste at det ikke ble funnet noen signifikante forskjeller i utbrenthet mellom de med hjemmekontor og de som var fysisk tilstede på kontoret. Statistisk signifikante positive sammenhenger ble funnet mellom arbeid-hjem konflikt og utbrenthet blant begge gruppene. Lederstøtte viste seg å være signifikant negativt forbundet med arbeid-hjem konflikt og utbrenthet blant de med hjemmekontor, men ingen signifikante sammenhenger mellom lederstøtte, arbeid-hjem konflikt og utbrenthet ble funnet for de med fysisk tilstedeværelse på kontoret. Interaksjonsanalysen viste at lederstøtte signifikant modererer forholdet mellom arbeid-hjem konflikt og utbrenthet for de med hjemmekontor, men ingen signifikant moderasjonseffekt ble funnet blant de med fysisk tilstedeværelse på kontoret. Funnene fra denne studien bidrar til økt forståelse av hvordan fysisk arbeidssted under Covid-19 pandemien har påvirket norske arbeidstakere. Den bidrar også til den økende kunnskapen om hvordan fysisk arbeidssted kan påvirke arbeid-hjem konflikt og utbrenthet, og fremhever viktigheten av lederstøtte i visse arbeidskontekster. Studien gir nyttige implikasjoner for hva som kan være viktig for arbeidsgivere å rette fokus mot dersom hjemmekontor blir den nye måten å arbeide på i fremtiden. Nøkkelord: Hjemmekontor, utbrenthet, støttende ledelse, arbeid-hjem konflikt, Covid-19 pandemi

It has been speculated that the lasting effects of the Covid-19 pandemic is the increased and more permanent use of home office, thus working from home will increasingly become the future way of working. Therefore, there is a need for more knowledge about how working from home impacts us. The aim of this study was to improve the understanding of how work-home conflict as a demand and leadership support as a resource are related to burnout, in light of the unique work context in which Norwegian workers found themselves during the Covid-19 pandemic. The data used in this study were obtained in collaboration with the research group “Healthy workplaces” at the Department of Psychology at NTNU, and the sample comes from a Norwegian company in the insurance industry. The analyses conducted in this study were performed on two different groups, where people in one group were working from home (N=353) and the other group were working physically from the office (N=76). The results showed that there were no significant differences in burnout between those working from home and those physically present at the office. Statistically significant positive correlations were found between work-home conflict and burnout among both groups. A significant negative association was found between leadership support, burnout and work-home conflict among those who were working from home, but there was no significant relationship for those physically present at the office. Interaction analyses showed that leadership support significantly moderates the relationship between work-home conflict and burnout for those working from home, but no significant moderation effect was found among those working physically from the office. The findings in this study contribute to an increased understanding of how the physical workplace has affected Norwegian employees during the Covid-19 pandemic. It also adds to the growing body of knowledge on how different work environments may impact work-home conflict and burnout, as well as highlighting the importance of leadership support in certain environments. Additionally, it provides useful implications for what may be important for employers to focus on if they consider making working from home the new way of working in the future. Keywords: Working from home, burnout, leadership support, work-home conflict, Covid-19 pandemic