Unge voksne utenfor arbeidslivet – veien tilbake

Abstract

Denne kvalitative studien sitt overordnede formål er å undersøke hva som var suksessfaktorene hos ungdommer utenfor arbeidslivet, som fikk tilrettelegging for å bli sysselsatt. Dette ble gjort for å utforske i dybden hva ungdommene opplevde som betydningsfullt i jobbsøkerprosessen. Det ble utført semistrukturerte intervju med til sammen seks informanter, derav fire ungdommer som har fått tilrettelegging og suksessfullt blitt sysselsatt og to rådgivere som har erfaring innenfor tematikken. Hensikten med utvalget var å innhente ulike perspektiver for å få bred forståelse om temaet. Tematisk analyse ble brukt i analysen.

Resultatene viste at det finnes flere aspekter ved tilretteleggingen ungdommene fikk som de opplevde som positive for at veien inn i arbeidslivet skulle bli suksessfullt. Hovedfunnene er at sosial støtte i form av instrumentell og emosjonell støtte skapte trygge rammer for ungdommene, ga de gode verktøy i prosessen, og bidro til å bygge relasjoner som betydde at ungdommene hadde noen rundt seg å støtte seg på. Dette kan bety at kontaktpersonen i Ungdomsprosjektet gir den sosiale støtten som forsvinner når de ikke er i skole eller arbeid. Mestring førte til at ungdommene fikk mer troen på at arbeidslivet var oppnåelig, at de fikk til det de prøvde på, og at utfordringene ble mer positive fordi de førte til mestringsfølelse. Denne utviklingen kan sees som en mestringstrapp, der de begynte med små utfordringer, for så å bygge seg oppover til å mestre mer. På bakgrunn av dette utvikles mestringstro innenfor jobbsøk, som er positivt for reemployment. Videre ble de motivert av muligheten for meningsfullt arbeid, og opplevde at en bra arbeidsplass var essensiell for at de fortsatte i jobben. Dette indikerer at meningsfullt arbeid er et behov hos ungdommene, og ved å oppnå dette får man flere positive utfall og minsker sjansen for å falle ut. Studien konkluderer med at holistiske intervensjoner er fordelaktige, der man ser på tiltak samlet, for å helhetlig ruste ungdom utenfor arbeidslivet opp til å mestre et utfordrende arbeidsliv, og fremmer at tiltak som prioriteres bør være rettet mot å utvikle ressurser hos ungdommene.

The overall purpose of this qualitative study is to investigate the success factors in unemployed youth who were facilitated to employment. This was done with the intent of exploring in depth what is perceived as important for the youth in a job search process. Interviews were conducted with a total of six informants, of which four were young people who had received help and successfully became employed, and two counsellors who have relevant knowledge and experience. The purpose for the sample was to obtain different perspectives to gain a broad understanding of the topic. Thematic analysis was used for the analysis.

The findings showed that there are several aspects of facilitation the young people received that they experienced as positive for the path into working life to be successful. The main findings indicate that social support in the form of instrumental and emotional support created a safe environment for the youth, provided them with good tools, and a quality relationship with the contact person who provided them with emotional support. This may mean support can replace some of the social support that disappears when they are not in education or work. Coping led the young people to have more faith that working life was achievable, and that the challenges became more positive because they led to a feeling of mastery. Based on this, coping may have led to job search efficacy, which may promote successful reemployment. Furthermore, they were motivated by the opportunity for meaningful work and experienced that a good workplace was essential for them to stay employed, which may indicate that meaningful work is a need among youth, and by achieving this they experienced positive outcomes and reduces the risk of turnover. The study argues for holistic interventions, combine different complimentary measures, to equip unemployed youth to manage a challenging working life and further that the measures should aim to develop resources among youth.