| dc.description.abstract | Abstrakt
Innledning: Denne studien ønsker å svare på spørsmålet "hvordan slutter folk å bekymre seg?". Bekymring er kjernesymptomet i generalisert angstlidelse, og ved å svare på dette spørsmålet kan det føre til bedre behandlingsmuligheter for disse pasientene og andre som sliter med bekymring. De anbefalte psykologiske terapiene for generalisert angstlidelse er Kognitiv atferdsterapi (KAT), Intoleranse for usikkerhetsmodellen (IU), Aksept- og engasjementsterapi (ACT) og Metakognitiv terapi (MCT). Alle svarer ulikt på spørsmålet om hvordan man slutter å bekymre seg. Klassisk KAT argumenterer for logisk resonnement og avslapning; IU for å lære å tolerere usikkerhet; ACT for kognitiv defusjon og aksept av bekymringstanker; og MCT for frakoblet mindfulness og dysfunksjonelle metakognisjoner til bekymring.
Metode: For å undersøke spørsmålet om hvordan vi slutter å bekymre oss har vi laget Stop Worry Questionnaire (SWQ) med 23 spørsmål om måter å stoppe bekymringer på. SWQ ble distribuert til to utvalg, rekruttert fra nettforumer og grupper på psykiske helseproblemer. En faktoranalyse ble utført på SWQ i utvalg 1(n = 371), mens målene Cognitive Fusion Questionnaire (CFQ) og Intolerance of Uncertainty Scale (IUS) ble inkludert i utvalg 2 (n = 110) for å teste om SWQ-faktorene var unike prediktorer for bekymring.
Resultater: Faktoranalysen identifiserte tre faktorer: (1) en følelse av trygghet, (2) en følelse av å bruke for mye tid på bekymring, og (3) (meta)kognitive strategier. (Meta)kognitive strategier (3) hadde en positiv korrelasjon med lav bekymring og viste et signifikant forhold til bekymring selv etter å ha kontrollert for kognitiv fusjon (CFQ) og intoleranse for usikkerhet (IUS). (Meta)kognitive strategier inneholdt spørsmål som beskrev en bevisst beslutning om å slutte å bekymre seg, ikke engasjere seg med bekymringene, sette ting i perspektiv og det å finne ut at bekymring ikke hjelper. En følelse av å bruke for mye tid på bekymring (2) hadde spørsmål som beskrev måter å slutte å bekymre seg når man fikk en følelse av at man hadde brukt for mye tid på det. Den korrelerte svakt med høy bekymring, og var en unik prediktor for bekymring i begge prøvene da CFQ og IUS ikke var til stede. En følelse av trygghet (1) beskrev måter å slutte og bekymre seg på gjennom en følelse av trygghet eller ro. Den korrelerte positivt med lav bekymring. Resultatene var klare for (meta)kognitive strategier, mens de ikke var like sammenhengende for de to andre faktorene, en følelse av trygghet og en følelse av å bruke for mye tid på bekymring.
Diskusjon: Noen (meta)kognitive strategier kan være spesielt viktige for å stoppe bekymring. Strategiene ligner på frakoblet mindfulness i MCT, kognitiv defusjon i ACT samt toleranse for usikkerhet i IU. En følelse av trygghet kan på den ene siden minne om en egenskapslignende trygghetsfølelse, mens den på den andre siden ligne på ferdighetsmålet for behandling innen CBT og IU. En følelse av å bruke for mye tid på bekymring sine mindre signifikante resultater blir diskutert opp mot hvor individuelt vi bedømmer hvor mye tid vi bruker på bekymring. Vi bruker en rekke forskjellige strategier å slutte å bekymre seg på, men (meta)kognitive strategier har vist seg å være av spesiell relevans for terapier som prøver å hjelpe folk som vil slutte å bekymre seg.
Nøkkelord: bekymring, mestring, usikkerhet | |
| dc.description.abstract | Abstract
Introduction: This study aims to answer the question “how do people stop worrying?”. Worrying is the core symptom of generalized anxiety disorder and answering this question could lead to improved treatment opportunities for these patients and others who struggle with excessive worry. The recommended psychological therapies for generalized anxiety disorder, are Cognitive Behavioral therapy (CBT), the Intolerance of Uncertainty model (IU), Acceptance and Commitment therapy (ACT), and Metacognitive therapy (MCT). Which all differ in their recommended strategies for how to stop worrying. Classical CBT argues for logical reasoning and relaxation; IU for learning to tolerate uncertainty; ACT for defusing cognition and acceptance of worry thoughts; and MCT for detached mindfulness and dysfunctional metacognitions about worry.
Method: To research the question of how we stop worrying we created the Stop Worry Questionnaire (SWQ) with 23 items concerning ways of stopping worry. The SWQ was distributed to two samples, recruited from online forums and groups regarding mental health issues. A factor analysis was conducted on the SWQ in sample 1(n = 371), while the measures Cognitive Fusion Questionnaire (CFQ) and Intolerance of Uncertainty Scale (IUS) were included in sample 2 (n = 110) to test if the SWQ factors were unique predictors of worry.
Results: The factor analysis identified three factors: (1) a feeling of safety, (2) a sense of too much time spent worrying, and (3) (meta)cognitive strategies. (Meta)cognitive strategies (3) had a positive correlation with low worry, and it showed a significant relationship with worry, even when controlling for cognitive fusion (CFQ) and intolerance of uncertainty (IUS). The helpful (meta)cognitive strategies involved a conscious decision to stop worrying, not engaging with the worries, putting things into perspective, and figuring out that worrying is unhelpful. A sense of too much time spent worrying (2) had items describing stopping worry when realising that they had spent too much time on it. It had a positive correlation with high worry, and it was a unique predictor of worry in both samples when CFQ and IUS were not present. A feeling of safety (1) was characterised by people being able to stop worrying from a feeling of safety or calm. It had a positive correlation with low worry. Results were clear for (meta)cognitive strategies, though not as coherent for the two factors a sense of too much time spent worrying and a feeling of safety.
Discussion: Some (meta)cognitive strategies might be essential for stopping worry. The strategies have a resemblance to detached mindfulness in MCT, cognitive defusion in ACT, and tolerance of uncertainty in the IU. On the one hand, a feeling of safety can resemble a trait-like feeling of safety, while on the other hand, it can resemble the skill-goal of treatment within CBT and IU. A sense of too much time spent worrying is discussed as having less significant results because of how individual we view how much time we spend worrying. In conclusion, people use various strategies to stop worrying, but the (meta)cognitive strategies are shown to be of relevance to therapies trying to help people stop their worrying.
Keywords: worry, coping, uncertainty | |
