Psychiatric morbidity and associated factors over three years in an adolescent psychiatric population A prospective cohort study

Abstract

In the transition from adolescence to adulthood, there is an enlargement in overall rates of psychiatric disorders, also an increase in psychiatric comorbidity and suicidal symptoms. At the same time, somatic conditions and especially chronic pain are common during adolescence, and strong associations have been found between chronic pain and psychiatric disorders. The overall aim of this thesis was to obtain knowledge on the course of psychiatric morbidity over three years in a clinical adolescent population, and investigate possible associations with somatic conditions, substance use, experiences of negative life events, resilience factors and received treatment procedures, also exploration of gender differences. The study was part of the Health Survey in Department of Children and Youth, Clinic of Mental Health Care, St. Olavs hospital (The St. Olav CAP Survey). Almost three out of four adolescents still had a psychiatric disorder after three years, and one out of three reported symptom load in the borderline/clinical range. Chronic pain, smoking and having tried illicit drugs at baseline were factors strongly associated with psychiatric morbidity three years later. Girls had a higher morbidity than boys, with an increased frequency of anxiety disorders, a five times higher prevalence of mood disorders, and a five to ten times higher prevalence of chronic pain. One out of four girls with a psychiatric disorder at follow-up had suicidal ideations, and one out of three had a previous history of suicidal behaviour. Furthermore, girls had lower psychosocial functioning, higher rates of school dropout and more experiences of negative life events than boys. Negative life events, especially exposure to interpersonal violence, were associated with suicidal ideation, suicidal behaviour, or school dropout, indicating a complex symptom burden, especially among the girls in this sample. Treatment procedures were extensive and consisted especially of psychotherapy for girls and medication for boys. Self-reported resilience was lowest among those with depressive disorders, highest among those with ADHD, and lower among girls than among boys in all diagnostic groups. The higher the personal and social resources, the less mental symptoms after three years, suggesting a protective potential. This thesis underlines the importance of performing a comprehensive assessment of mental health problems and risk factors in adolescent patients. To ask about suicidal ideation and suicidal behaviour, experiences of negative life events and school functioning is essential in order to reveal any such risks, provide interventions and prevent negative development. The results of this study should also encourage to investigate presence of pain, especially among girls, and to uncover smoking habits and illicit drug use. This thesis emphasizes the importance of resilience factors and targeted interventions for adolescents with psychiatric disorders to enhance optimal function, and it also accentuate the importance of continuous research to find the most effective interventions and facilitating factors.

Norsk sammendrag Psykiatrisk sykelighet og assosierte faktorer over tre år i en ungdomspsykiatrisk populasjon I overgangen fra ungdomsalder til voksenlivet er det en økning i forekomsten av psykiske lidelser. Samtidig er somatiske tilstander og spesielt kroniske smerter vanlige i ungdomsårene. Formålet med denne studien var å få kunnskap om psykisk helsestatus i en ungdomspsykiatrisk populasjon etter tre år, og undersøke mulige sammenhenger med somatiske tilstander, rusmiddelbruk, negative livshendelser og mottatt behandling hos jenter og gutter. Resiliens, av mange beskrevet som styrke til å tåle påkjenninger, ble også undersøkt. Studien har brukt data fra Helseundersøkelsen i Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk ved St. Olavs hospital (Hel-BUP). Nesten tre av fire ungdommer hadde fortsatt en psykisk lidelse etter tre år, og en av tre rapporterte opplevde symptomer i klinisk eller klinisk grenseområde. Kroniske smerter, røyking og det å ha prøvd ulovlige rusmidler var sterkt forbundet med psykiatrisk sykelighet tre år senere. Jentene hadde en høyere sykelighet enn guttene, med økt andel angstlidelser, fem ganger høyere forekomst av depressive lidelser og fem til ti ganger hyppigere kroniske smerter. Det var sammenheng mellom psykiske vansker, generell fungering og frafall i skolen. Selvmordstanker og selvmordsatferd var ikke uvanlig hos de jentene som fortsatt hadde en psykisk lidelse etter tre år. Mange negative livshendelser, spesielt eksponering for vold, var assosiert med selvmordstanker og selvmordsatferd eller skolefrafall, hvilket tyder på en kompleks symptombyrde, spesielt blant jentene i dette utvalget. Behandlingstiltakene var omfattende og besto særlig av psykoterapi hos jentene og medisinering hos guttene. Selvrapportert resiliens var lavest blant de med depressive lidelser, høyest hos de med ADHD, og lavere hos jenter enn hos gutter. Jo høyere personlige og sosiale ressurser, jo mindre var de psykiske plagene etter tre år, noe som kan tyde på en beskyttende effekt av slike faktorer. Studien understreker viktigheten av å gjennomføre grundig utredning av psykiske helseproblemer og sentrale risikofaktorer hos ungdomspasienter. Å kartlegge selvmordstanker og selvmordsatferd, livshendelser og fungering i skolen er helt sentralt for å sette inn riktige tiltak og hindre negativ utvikling. Det hører også med å spørre om smerter, særlig hos jenter, likeså røykevaner og bruk av narkotika. Studien fremhever betydningen av beskyttelsesfaktorer og målrettede tiltak for ungdom med psykiske lidelser, likeså et behov for videre forskning for å finne de mest effektive behandlingstiltakene.