Infeksiøs endokarditt ved St. Olavs hospital 2010-2020 - Bruk av kardiale bildemodaliteter og karakteristika ved klaffeaffeksjon

Abstract

Infeksiøs endokarditt er en alvorlig tilstand som karakteriseres blant annet av endokardiell bakteriekolonisering og systemisk infeksjon. Sykdommen rammer oftest hjertets klaffer, men kan også føre til mikro- eller septiske embolier. I denne oppgaven ønsket vi å undersøke bruken og utvikling i bruken av forskjellige diagnostiske bildemodaliteter ved endokarditt på St. Olavs hospital i perioden 2010-2020, og å sammenligne data fra St. Olavs hospital med data fra andre nasjonale og internasjonale publikasjoner. Vi ville også se på affeksjon av hjerteklaffer som følge av endokarditt og embolirisikoen knyttet til det.

Alle pasienter med diagnosekode I33.x «Endokarditt» med ulike undergrupper fra 2010 til 2020 ble identifisert i pasientadministrativt system ved St. Olavs hospital, totalt 514 innleggelser. Av disse 514 ble 98 innleggelser ekskludert. Totalt ble 391 pasienter inkludert i datagrunnlaget, fordelt på 416 opphold. Det ble gjort deskriptive presentasjoner av data og sammenligning av proporsjoner ved kji-kvadrat statistikk.

Transthorakal ekkokardiografi (TTE) ble utført i 96,4% av alle innleggelser på St. Olavs hospital i perioden 2010-2020, transøsofageal ekkokardiografi (TØE) i 88% og 18F-fluorodeoxyglukose positron emisjons tomografi (PET-CT) i 10,8%. Sensitiviteten til TØE ved endokarditt på klaffeproteser var 69% og ved endokarditt på native klaffer 84%. Av alle affiserte klaffer var 73% native og 27% proteser. Hyppigst affiserte hjerteklaffer var native aorta- og mitralklaffer og aortaklaffproteser, med en relativt jevn fordeling over 10-års perioden. Den totale embolirisikoen (for alle organ samlet) syntes å være like stor når det forelå vegetasjoner på aorta-, mitral- og trikuspidalklaffen, hhv. 39%, 42% og 40%. MR var den bildemodaliteten som hyppigst ble brukt for å avdekke cerebrale embolier, og det var en signifikant økning i bruken av MR gjennom perioden. Stafylokokker og streptokokker var mikrobene som hyppigst affiserte hjerteklaffer ved endokarditt og var hver for seg det patogene agens i 30-50% av de årlige tilfellene.

Bruken av kardiale bildemodaliteter har økt på St. Olavs hospital i løpet av 10-års perioden. Bruken av ekkokardiografi var høyere sammenlignet med internasjonale publikasjoner, mens bruken av PET-CT var lavere. Sensitiviteten til TØE var lavere enn angitt i internasjonale publikasjoner, men bruken var høyere og dataene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Fordelingen mellom affeksjon av native klaffer og klaffeproteser, type hjerteklaffer og patogene mikrober var som forventet.

Infectious endocarditis is a severe condition characterized by endocardial bacterial colonization and systemic infection. The disease most often affects heart valves but may also cause micro- or septic embolism. This thesis investigates the use and evolvement of the use of different diagnostic imaging modalities related to endocarditis at St. Olavs hospital from 2010 – 2020. Findings are compared with similar national and international studies. We also examined heart valve affection due to endocarditis and the related embolization risk.

All patient admissions with diagnose code I33.x «Endocarditis» from 2010 to 2020 were identified in electronic patient journal system at St Olavs. From a total of 514 admissions, 98 were excluded. The remaining 416 admissions were included in the data and corresponded to 391 individual patients. Data was analysed with descriptive statistics and chi-squared tests.

Over the ten-year period, transthoracic echocardiography (TTE) was performed in 96.4% of admissions, transesophageal echocardiography (TEE) in 88% and 18F-fluorodeoxyglucose positron emission tomography (PET-CT) in 10.8%. The sensitivity of TØE in endocarditis of prosthetic valves was 69% and for native valves 84%. Of all affected valves, 73 % were native and 27% prosthetic. Native aortic and mitral valve and prosthetic aortic valves were most frequently affected. Embolization risk seemed to be independent of the type of heart valve affected (39% for aortic, 42% for mitral and 40% for tricuspid valve). MRI was the preferred imaging modality for detecting cerebral embolism and its use has significantly increased over the period. The most prevalent pathogens in patients with heart valve affection were staphylococci and streptococci, each accounting for 30-50% of cases each year.

The use of cardial imaging modalities at St Olavs has increased during the ten-year period. The use of echocardiography was higher compared to similar studies, while the use of PET CT was lower. Although our calculated sensitivity of TØE was lower compared to previous studies, the frequency of use was higher and therefore numbers are not directly comparable. The distribution between affected native and prosthetic valves, type of heart valves and type of pathogenic microorganisms was as expected.