Makt og mening i hundeholdets konfliktsoner

Abstract

Hunder har alltid hørt til blant menneskene. Den norske hundepopulasjonen har imidlertid økt med 25 prosent i løpet av bare ti år og teller nå rundt 500.000 individer. Parallelt med økningen i antall har lover og reguleringer bidratt til å innsnevre hundens fysiske rom, og konfliktpotensialet der hunder og mennesker faktisk møtes blir desto større. Ofte oppstår det konflikter mellom hunder og mennesker, men minst like ofte er mennesker i konflikt med hverandre om hvordan hunder skal kontrolleres og reguleres. Avhandlingen utforsker denne konfliktfylte kontrollen med utgangspunkt i hundetrening og det norske forbudet mot farlige hunderaser.

I konfliktsonene som omgir hunder møtes ulike forståelser av hunder og hunders atferd, her utkrystalliseres og synliggjøres posisjoner og aktører, og kunnskap om hunder forhandles og tas i bruk. Samtidig utgjør trening og raseforbud praksiser som angår både forståelser og kropper, og de ulike formene for kontroll har både diskursive og materielle effekter. Problemstillingen lyder som følger: Hvilke aktører, diskurser og praksiser møtes i konfliktsonene som omgir kontrollen av hunder? Hvordan har disse konfliktene oppstått? Hvilke effekter har de ulike formene for kontroll for hunder og mennesker? Det teoretiske og metodiske rammeverket kombinerer Carol Bacchis WPR- strategi med Foucaults teorier om makt og viten, perspektiver fra STS-feltet (Science and Technology Studies) og performativitetsteori. Materialet består av litteratur om hund og hundetrening, medietekster, lover og forarbeider samt intervjuer med hundeeiere, hundetrenere og andre aktører i Hunde-Norge.

Avhandlingens analysedel består av to hoveddeler. De tre første kapitlene fokuserer på kategorisering og lovregulering av farlige hunderaser og starter med å utforske forbudet mot amerikansk staffordshireterrier fra 2004. Sentrale spørsmål er hva som skal forbys og hvem som egentlig regnes som farlig. De neste fem kapitlene tar utgangspunkt i konfliktene mellom tilhengere av ”positiv” og ”tradisjonell” hundetrening og ser blant annet på temaene viten, kjønn og disiplinering. Hva er det partene strides om, hvem trener hvordan, og hvem er det som disiplinerer hvem?

Dogs have always shared their space with humans. However, the Norwegian dog population is increasing while the dogs’ access to public space is been reduced through legislation. The potential for conflicts is high where dogs and people meet, which again calls for increased regulation and control of dog behaviour. Conflicts often arise between dogs and humans, but even more often, the question of how to control and regulate dogs causes conflicts among humans. The thesis explores this conflicted control using dog training and ”dangerous breeds” as its point of departure.

In these conflicted contact zones, different understandings of dogs and dog behaviour meet, positions and actors are made visible, and knowledge about dogs is negotiated and put into practice. Dog training and breed specific legislation are practices that concern both understandings and bodies, and the different types of control have both discursive and material effects. The main research questions are as follows: Which actors, discourses and practices meet in the conflict zones surrounding the control of dogs? How have these conflicts originated? What are the effects of the different types of control for humans and dogs? The theoretical and methodological framework combines Carol Bacchis WPR-analysis with Foucauldian theories of power and knowledge, perspectives from Science and Technology Studies (STS) and performativity theory. The material consists of literature about dog and dog training, legislation, media texts and interviews with dog owners, dog trainers and other actors in the Norwegian dog community.

The analyses are divided into two main parts. The first three chapters focus on the categorization and the regulation of ”dangerous” dog breeds and starts with the Norwegian ban against American Staffordshire Terrier from 2004. What is being banned, and who is considered dangerous? The next five chapters explore the conflicts between advocates of ”positive” and ”traditional” dog training and focuses on knowledge, gender and disciplining. What is the disagreement about, who trains how, and who is really being disciplined?