Skipsfunn som samhandling i norsk kulturminnevern: Fra famlende begynnelse med store forventninger til sterk dikotomi og utfordring i forvaltningen

Abstract

Skipsfunn som samhandling i Norsk kulturminnevern. Fra famlende begynnelse med store forventninger til sterk dikotomi og utfordring i forvaltningen. Avhandlingen undersøker skipsfunn eldre enn hundre år som kulturminne i Norge fra et aktør-nettverk teoretisk perspektiv. Prosjektet er forskningshistorisk orientert mot dannelsen av et kulturminnevern under vann i Norge. Utgangspunktet er i skillet som ble dannet mellom skip og ikke-skip i lovverket, og hvordan dette skillet har utviklet seg i perioden fra 1963 inn i 2000-tallet.

I dag fremstår skillet mellom skip og ikke-skip som en utfordring i forvaltningen, hvor man fra sentralt hold i kulturminnevernet også signaliserer en fremtidig endring av skipsfunn-paragrafen i kulturminneloven. En viktig årsak til at man oppfatter dagens grenser for skipsfunn som en utfordring, er den flytende hundreårsregelen for automatisk vern. Som følge av denne, vil kildetilfanget økes dramatisk når forlis fra første verdenskrig snart innlemmes. En annen utfordring er hvordan kulturminner på sjøbunnen i havner forstås som skipsfunn eller ikke, hvor avgrensningen forstås mot hvorvidt gjenstanden er mistet fra fartøy eller fra land. Dette medfører en funksjonell vernegrense mellom land og sjøbunn i lovverket, som kan være utfordrende.

Gjennom forskningshistoriske og teoretiske grep blir skipsfunn som dikotomi i norsk kulturminnevern undersøkt nærmere. Sentralt i prosjektet er hvordan aktører som dykketeknologi og deponi bidrar til dannelse av skipsfunn som kulturminner og deres brudd med nåtid som en samhandling. Dette diskuteres gjennom blant annet Bruno Latours tanker om modernitet og temporalitet. Gjennom fire artikler behandles skipsfunn som kulturminne som en samhandling- og sorteringsprosess, hvor eksempler fra forvaltningen står sentralt. Artiklene gir grunnlag for en teoretisk modell i avhandlingens kappe, som er ment å bidra som analytisk verktøy til drøfting av dannelse av temporalitet for kulturminner. På bakgrunn av de observasjonene i prosjektet, kommenteres skipsfunn som sterk dikotomi i kulturminnevernet. Avslutningsvis gis noen anbefalinger med henblikk på utfordringer som kan knyttes til skipsfunn som kulturminne, i lys av signaler som blant annet gis i Meld. st. 35 (2012-2013) framtid med fotfeste-kulturminnepolitikken