The Politics and governance of the energy transition – A mixed methods study of the power and transportation sector

Abstract

Verdens klimamål fordrer en omstilling av verdens energisystem i en skala og hastighet vi aldri før har vært vitne til i historien. Denne omstillingen er også enestående i den forstand at mye av klimainnsatsen må være politisk indusert. Frem til nå har det meste av klimainnsatsen kun produsert inkrementelle endringer—som komplementerer, ikke erstatter, det nåværende fossilbaserte energisystemet. Den ubehagelige sannheten er at disse inkrementelle bidragene kommer til kort for å nå klimamålene, og at det som faktisk er nødvendig er strukturell endring.

Et avgjørende spørsmål blir derfor hvilken politikk beslutningstakere kan gjennomføre for å skape strukturell endring, samtidig som man unngår at særinteresser makter å forlenge det nåværende fossile paradigmet.

Denne avhandlingen gir innsikt i en rekke temaer innen energiomstillingen gjennom bruk av både kvalitative og kvantitative metoder. Den ser først på hvilken klimapolitikk og tiltaksmiks som har vært effektive for å redusere CO2- utslippsintensiteten i kraftsektoren, før den går videre til transportsektoren, hvor både elektrisk mobilitet i Europa og elektrifisering av den norske ferjesektoren har blitt studert. Til slutt gir avhandlingen innblikk i hvorvidt ulike typer demokratiske styringsformer har noe å si for å oppnå en rask energiomstilling.

Avhandlingens overordnede funn gir støtte til et syn om at markedsbaserte instrumenter ikke har vært spesielt effektive. Selv om disse instrumentene, inkludert personlige økonomiske insentiver, har spilt en rolle i både kraft og transportsektoren, har de så langt stort sett bare produsert inkrementelle endringer. Hovedfunnene tyder heller på at teknologipolitikk—både rettet mot distribusjon og spredning av lav- og nullutslippsteknologi—har vært mer effektiv. Disse politiske tiltakene, kombinert med en aktiv stat som støtter og fasiliterer infrastruktur for omstilling og strategisk bruk av offentlige anskaffelser rettet mot omstilling, gjør det det mer sannsynlig å produsere strukturell endring. Rasjonalet bak disse politiske tiltakene for strukturell endring, er at kostnadene for energiomstillingsteknologier går ned og dermed skaper en positiv utbyggingssyklus.

Når det gjelder spørsmålene om demokratisk styring av energiomstillingen viser resultatene liten forskjell mellom egalitære og liberale demokratier på de fleste indikatorene, mens egalitære demokratier klarer seg dårligere enn liberale demokratier når det kommer til CO2- intensitet.

Den sentrale konklusjonen i avhandlingen er dermed at beslutningstakere må fokusere på politikk som induserer og skaper strukturell endring, der teknologipolitikk og et engasjement for infrastruktur for energiomstilling på sikt gjør at mer kostnadseffektive tiltak kan lykkes. Etter hvert som viktige omstillingsteknologier modnes og kostnadene går ned, reduseres problemene som ofte plager markedsbaserte tiltak, inntil de når et punkt hvor adopsjonen av disse blir mer gjennomførbar og har mindre drastiske effekter på den samlede økonomien. I et slikt scenario supplerer disse mer kostnadseffektive markedsbaserte instrumentene teknologipolitikken, noe som akselererer de strukturelle endringene som trengs for å nå verdens klimamål.

The world’s climate goals suggest a rapid energy transition never before witnessed in history. The current transition is also unprecedented because much of the effort will have to be policy-induced. Until now, most climate efforts have only produced incremental change—supplementing, not replacing, the current fossil-based energy system. The uncomfortable truth is that these incremental efforts fall short of the climate goals, and what is needed is structural change.

A crucial question, then, becomes which policies policymakers can pursue that create structural change and that are, at the same time, less likely to be diminished by incumbent vested interests seeking to prolong the current fossil paradigm.

The dissertation provides insights on a range of topics within the energy transition using quantitative and qualitative methods. Looking first at which climate policies and mixes of policies have effectively reduced CO2 emission intensity in the power sector before moving on to the transportation sector, where electric mobility uptake in Europe and the electrification of the Norwegian ferry sector have been studied. Finally, it delivers insights on what types of democratic governance styles matter for achieving the energy transition.

The overall findings support a view that market-based instruments have not been particularly effective so far. While these instruments and personal financial incentives have played a role in the power and transportation sector, they have only so far produced incremental change. Rather, the main findings suggest that technology policy—both aimed at deployment and diffusion of transition technologies—have been effective. Combined with an active state that supports and facilitates energy transition-enabling infrastructure and strategic use of public procurements, technology policies are more likely to produce structural change. These policies of structural change drive down the cost of transition technologies and thus create a virtuous cycle of deployment.

On the questions of democratic governance of the energy transition, the results suggest little difference between egalitarian and liberal democracies on most indicators, whereas, on CO2-intensity, egalitarian democracies perform worse than liberal democracies.

The central conclusion of the dissertation is that policymakers need to focus on policies that induce and create structural change, where technology policy and a commitment to transition- enabling infrastructure set up more cost-effective policies for success. As these crucial transition technologies mature and their costs go down, the problems besetting market-based policies are slowly diminishing to the point where their adoption becomes more feasible and will have a less drastic effect on the overall economy. In such a scenario, these more cost-effective market-based instruments supplement technology policy, accelerating the structural change needed to reach the world’s climate goals.